Finansfokus
12.12.2018
Tross slengbemerkninger på fotballbanen og i middagsselskaper, har de ansatte i Danske Bank stått rakrygget. Verre har det vært å kjenne på den overhengende faren for å miste store kunder etter hvitvaskingsskandalen i Estland.
Trond Mellingsæter, landssjef for Danske Bank i Norge, forteller om stormen han og medarbeiderne har stått i siden hvitvaskingsskandalen banken er rammet av, ble kjent. Vi sitter i bankens kontorer på Aker Brygge. Det er en fin novemberdag, og det kan virke som de verste høststormene har lagt seg.
- Det er ingen tvil om at vi er blitt utfordret på tillit og omdømme i Norge som følge av hvitvaskingssaken i Estland. Internt ble folk veldig skuffet, og det har gått på stoltheten løs til våre ansatte, sier Trond Mellingsæter.
Den danske avisen Berlinske Tidende har avslørt at Danske Bank i Estland, helt siden danskene overtok den lokale banken i 2007, kan ha bidratt til å hvitvaske milliarder av kroner. Den danske statsadvokaten for særlig økonomisk og internasjonal kriminalitet tok 28. november ut siktelse mot Danske Bank for brudd på fire punkter i anti-hvitvaskingsloven. Ifølge påtalemakten vil etterforskningen vise om det er grunnlag for en straffesak mot banken, og om enkeltpersoner i banken kan bli gjenstand for straffeforfølging.
Den dansknorske banken er blitt kastet inn i en malstrøm av negativ omtale som krever et reparasjonsarbeid av enorme dimensjoner. I Norge måtte Mellingsæter sette i gang et arbeid på flere fronter for å begrense skadevirkningene av det estisk-danske eventyret.
KOMMUNIKASJON VIKTIG
Det første han og teamet gjorde, var å lage en oversikt over hvem som kunne tenkes å ha behov for direkte oppfølging etter hvert som den negative nyhetsstrømmen tiltok i styrke. Det var åpenbart kunder og ansatte, men også andre interessenter som offentlige myndigheter.
Strategien mot kundene var å informere direkte med en gang det var nyheter om hva som hadde skjedd, og spørre om å få komme på besøk. Så var det å legge ut på den mest omfattende turneen i historien og besøke offentlige og private kunder. Det gjaldt å forklare åpent og ærlig om hele hvitvaskingsskandalen.
- Vi har gjort alt vi kan for å være synlige og ikke gjemme oss bort. Så langt har vi ikke mistet en eneste bedriftskunde. Riktignok har noen tenkt seg om før de har bestemt seg for å bli værende som kunder, men alle har blitt hos oss, sier Mellingsæter.
BERØMMER DE ANSATTE
I tillegg til å berolige kundene var det selvsagt viktig å sette i verk tiltak i organisasjonen. De 1 100 medarbeiderne i Danske Bank i Norge jobbet med ett for en arbeidsgiver og en merkevare med et økende omdømmeproblem. Mange ansatte har kjent dette på kroppen, enten fordi de har tatt et ekstra tak for å berge kundeforhold, stille mer nærgående spørsmål til kunder om hvor pengene kommer fra når noen vil åpne konto, eller rett og slett fordi de har fått mer eller mindre ironiske bemerkninger fra venner og kjente.
- Når jeg treffer ansatte spør jeg alltid om hvordan de opplever situasjonen og hvilke reaksjoner de har fått. Ansatte har fått slengbemerkninger under middagsselskaper eller på idrettsbanen med ungene i helgene, men jeg har ikke hørt noen si at det har vært veldig alvorlig eller blitt oppfattet som tru
Gå til mediet- Det er ingen tvil om at vi er blitt utfordret på tillit og omdømme i Norge som følge av hvitvaskingssaken i Estland. Internt ble folk veldig skuffet, og det har gått på stoltheten løs til våre ansatte, sier Trond Mellingsæter.
Den danske avisen Berlinske Tidende har avslørt at Danske Bank i Estland, helt siden danskene overtok den lokale banken i 2007, kan ha bidratt til å hvitvaske milliarder av kroner. Den danske statsadvokaten for særlig økonomisk og internasjonal kriminalitet tok 28. november ut siktelse mot Danske Bank for brudd på fire punkter i anti-hvitvaskingsloven. Ifølge påtalemakten vil etterforskningen vise om det er grunnlag for en straffesak mot banken, og om enkeltpersoner i banken kan bli gjenstand for straffeforfølging.
Den dansknorske banken er blitt kastet inn i en malstrøm av negativ omtale som krever et reparasjonsarbeid av enorme dimensjoner. I Norge måtte Mellingsæter sette i gang et arbeid på flere fronter for å begrense skadevirkningene av det estisk-danske eventyret.
KOMMUNIKASJON VIKTIG
Det første han og teamet gjorde, var å lage en oversikt over hvem som kunne tenkes å ha behov for direkte oppfølging etter hvert som den negative nyhetsstrømmen tiltok i styrke. Det var åpenbart kunder og ansatte, men også andre interessenter som offentlige myndigheter.
Strategien mot kundene var å informere direkte med en gang det var nyheter om hva som hadde skjedd, og spørre om å få komme på besøk. Så var det å legge ut på den mest omfattende turneen i historien og besøke offentlige og private kunder. Det gjaldt å forklare åpent og ærlig om hele hvitvaskingsskandalen.
- Vi har gjort alt vi kan for å være synlige og ikke gjemme oss bort. Så langt har vi ikke mistet en eneste bedriftskunde. Riktignok har noen tenkt seg om før de har bestemt seg for å bli værende som kunder, men alle har blitt hos oss, sier Mellingsæter.
BERØMMER DE ANSATTE
I tillegg til å berolige kundene var det selvsagt viktig å sette i verk tiltak i organisasjonen. De 1 100 medarbeiderne i Danske Bank i Norge jobbet med ett for en arbeidsgiver og en merkevare med et økende omdømmeproblem. Mange ansatte har kjent dette på kroppen, enten fordi de har tatt et ekstra tak for å berge kundeforhold, stille mer nærgående spørsmål til kunder om hvor pengene kommer fra når noen vil åpne konto, eller rett og slett fordi de har fått mer eller mindre ironiske bemerkninger fra venner og kjente.
- Når jeg treffer ansatte spør jeg alltid om hvordan de opplever situasjonen og hvilke reaksjoner de har fått. Ansatte har fått slengbemerkninger under middagsselskaper eller på idrettsbanen med ungene i helgene, men jeg har ikke hørt noen si at det har vært veldig alvorlig eller blitt oppfattet som tru
