Arkitektur N
20.06.2016
Hvor stor rolle spiller egentlig de fysiske omgivelsene når mennesker skal snakke sammen? Noen ganger skal det ikke mer til enn at noen flytter på et bord eller en stol. Denne fortellingen fra et punkt på muren mellom Israel og Vestbredden viser hva som kan skje når de fysiske omstendighetene endres.
Vinteren 2004 var den prominente palestiske Jerusalem-baserte menneskerettsadvokaten Muhammad Dahla involvert i to store rettssaker. Den ene fant sted i regi av den internasjonale domstolen i Haag, der Dahla var juridisk rådgiver for teamet som påanket den israelske statens rett til å bygge muren på den okkuperte Vestbredden; den andre fant sted i den israelske høyesteretten i Jerusalem, der han apellerte på vegne av flere grunneiere fra landsbyen Beit Sourik - en jordbrukslandsby nordvest for Jerusalem - mot deler av den planlagte muren, som ville skille bøndene fra ca. 120 hektar av åkrene deres.1 Det andre oppdraget kom som et resultat av det første. Folk fra Beit Sourik hadde sett et intervju med Dahla på Al Jazeera, og ringte ham på mobilen mens han fremdeles var i Haag. Dahla gikk ikke umiddelbart med på å representere dem. Saken støtte mot et velkjent dilemma: var det verdt å jobbe innenfor det israelske rettssystemet for å begrense okkupasjonens verste overtramp, hvis dette samtidig innebar at man var med på å legitimere dem? Men da han kom hjem tok Dahla landsbybøndenes sak. Det hadde seg slik, forklarte han, at han samtidig hadde "tatt opp illegaliteten ved hele muren i en sak i Haag, og detaljene i den slik muren ble realisert i Jerusalem".2 I Haag ble saken diskutert på et relativt abstrakt nivå, og rettsprosessen tok stilling til om muren i det hele tatt var lovlig, men i saken i den israelske høyesteretten måtte man gå inn i de fysiske detaljene i planleggingen og implementeringen av bestemte deler av selve konstruksjonen.
I rettsaken om Beit Sourik-muren tok retten for seg prosjektet del for del, og så på detaljer som de prefabrikkerte betongelementene, piggtråden og nettinggjerdene, hvordan landsbyene ligger, bakker og skråninger, veier, vanningssystemer, åkre og frukthager, siktlinjer og rekkevidden til ulike våpen.
I sine saksframlegg brukte begge parter ulike fremstillingsformer: topografiske kart, planer, luft- og satelittbilder, fotografier og videodokumentasjon, og ulike måter å vise disse på. Men dommerne var frustrerte over allikevel ikke å forstå viktige detaljer i saken, og de beordret, på samme måte som en arkitekturprofessor kunne gjort med studentene sine, en ti dagers utsettelse av saken slik at partene kunne komme tilbake med fysiske modeller i målestokk.
"Dommerne var frustrerte over ikke å forstå viktige detaljer i saken, og de beordret en ti dagers utsettelse slik at partene kunne komme tilbake med fysiske modeller i målestokk. "
Dahlas team var uvante med modellbygging og usikre på hvordan de sku
Gå til medietI rettsaken om Beit Sourik-muren tok retten for seg prosjektet del for del, og så på detaljer som de prefabrikkerte betongelementene, piggtråden og nettinggjerdene, hvordan landsbyene ligger, bakker og skråninger, veier, vanningssystemer, åkre og frukthager, siktlinjer og rekkevidden til ulike våpen.
I sine saksframlegg brukte begge parter ulike fremstillingsformer: topografiske kart, planer, luft- og satelittbilder, fotografier og videodokumentasjon, og ulike måter å vise disse på. Men dommerne var frustrerte over allikevel ikke å forstå viktige detaljer i saken, og de beordret, på samme måte som en arkitekturprofessor kunne gjort med studentene sine, en ti dagers utsettelse av saken slik at partene kunne komme tilbake med fysiske modeller i målestokk.
"Dommerne var frustrerte over ikke å forstå viktige detaljer i saken, og de beordret en ti dagers utsettelse slik at partene kunne komme tilbake med fysiske modeller i målestokk. "
Dahlas team var uvante med modellbygging og usikre på hvordan de sku