- Jeg er først og fremst en musikkens talskvinne, ikke en politikkens, understreker Cathrine Winnes.
Ordene blir liggende som et slags premiss for intervjuet, idet vi setter oss ned ved det rause spisebordet.
Hjemme på Gjettum i Bærum forsvinner dirigenten ned i partiturene mens de to døtrene er på skolen. Og noen ganger skjenker hun muligens en tanke til damene hun er blitt kjent med de siste åra. Damer som levde i en annen tid, men som strevde med de samme utfordringene Cathrine kan kjenne på sjøl:
- Jeg har tenkt mye på Clara Schumann, med forsørgeransvar for sju barn. Hun måtte stå oppe i en helt vanvittig logistikk og forsørgerproblematikk. Det gjaldt å plassere ungene rundt omkring, da hun sjøl ikke kunne være der. På tross av sånne ting, måtte hun ut og prestere. Det blir jeg berørt av.
8. mars-oppringninger
Hun er inne i en fase av stille og innadvendt arbeid, før intens prøvetid og utadvendt konsertformidling. Vi møter henne én uke før hun tar siste krampetrekning før sommerferien - en konsert med Sveriges Radios Symfoniorkester.
Hver nye oppførelse er en fødsel. Likevel gjør hun det igjen og igjen. Og kvinneperspektivet - det er bare én av mange veier inn i nytt repertoar, minner hun om. Cathrine blir ofte tatt til inntekt for kvinnesaken, mer eller mindre frivillig.
- Ja, jeg er en sånn avisene ringer på 8. mars, sier hun med et flir.
Nå har hun stilt seg laglig til for enda flere oppringninger: I SVTs programserie «She composes like a man» (se den her) geleider dirigenten oss