Ren Mat
07.09.2021
lierte styrkene desperate etter å finne et middel mot insektene som overførte tyfus (lus), malaria (mygg), dysenteri og tyfoidfeber (husfluer).
Det vanlige middelet de brukte, pyretriner fremstilt fra krysantemumplanter, kom fra Japan, et land de var i krig med. Redningen ble DDT.
DDT ble med stor suksess brukt mot alle de overnevnte sykdommene under andre verdenskrig. Spesielt viktig ble det i kampen mot malaria. I USA ble det satt i gang et prosjekt for å utrydde malaria ved hjelp av DDT, og resultatene var formidable: malariatilfellene sank fra millioner til noen hundre i løpet av få år. Det samme resultatet fikk også India, Taiwan, Sør-Afrika, Siri Lanka og flere andre land.
Med krigen og befolkningsveksten på midten av 1900-tallet kom også en økt etterspørsel etter mat, og dermed økt etterspørsel etter nye teknologier som muliggjorde større produksjon. Troen på teknologi og forskning var stor så vel hos befolkningen som hos myndigheter, og sammen med ønsket om å kontrollere naturen muliggjorde det ukritisk bruk av insektmidler. Medier, myndigheter og matvareindustrien var udelt positive, og kun noen få uttrykte skepsis til dette stoffet som ga mennesker evnen til å kontrollere naturen. DDT var giftig for de fleste skadeinsekter, men mindre giftig for mennesker, det var billig og det kunne produseres i store kvanta. Ikke lenge etter at krigen var over, i 1948, vant Paul Müller Nobelprisen i medisin for oppfinnelsen av DDT.
DDT fikk suksess i store deler av verden og ble raskt det mest brukte menneskelagde insektmiddelet. Kampanjer med DDT i førersetet skulle utrydde noen av de mest plagsomme insektartene, og DDT ble ukritisk sprayet på mennesker og dyr. Det var ikke før i 1962 da den kjente vitenskapsskribenten og marinbiologen Rachel Carson skrev boken «Silent Sp
Gå til medietDDT ble med stor suksess brukt mot alle de overnevnte sykdommene under andre verdenskrig. Spesielt viktig ble det i kampen mot malaria. I USA ble det satt i gang et prosjekt for å utrydde malaria ved hjelp av DDT, og resultatene var formidable: malariatilfellene sank fra millioner til noen hundre i løpet av få år. Det samme resultatet fikk også India, Taiwan, Sør-Afrika, Siri Lanka og flere andre land.
Med krigen og befolkningsveksten på midten av 1900-tallet kom også en økt etterspørsel etter mat, og dermed økt etterspørsel etter nye teknologier som muliggjorde større produksjon. Troen på teknologi og forskning var stor så vel hos befolkningen som hos myndigheter, og sammen med ønsket om å kontrollere naturen muliggjorde det ukritisk bruk av insektmidler. Medier, myndigheter og matvareindustrien var udelt positive, og kun noen få uttrykte skepsis til dette stoffet som ga mennesker evnen til å kontrollere naturen. DDT var giftig for de fleste skadeinsekter, men mindre giftig for mennesker, det var billig og det kunne produseres i store kvanta. Ikke lenge etter at krigen var over, i 1948, vant Paul Müller Nobelprisen i medisin for oppfinnelsen av DDT.
DDT fikk suksess i store deler av verden og ble raskt det mest brukte menneskelagde insektmiddelet. Kampanjer med DDT i førersetet skulle utrydde noen av de mest plagsomme insektartene, og DDT ble ukritisk sprayet på mennesker og dyr. Det var ikke før i 1962 da den kjente vitenskapsskribenten og marinbiologen Rachel Carson skrev boken «Silent Sp