De to menneskene på scenen - én i hvit legefrakk, én i svart bukse og rødhvitt belte - snur seg og nikker, går ut av hver sin manesje. Scene 2 mørklegges, og alt blir kullsvart.
Det er onsdag ettermiddag i Operaen. Augustsolen skinner inn i den åpne, hvite kolossen, og turister titter måpende opp på de reine linjene signert Snøhetta. En kvinne kledd i vinrød hettegenser, lyse, vide jeans og åpne Adidas-sandaler kommer gående rolig mot oss, føttene i turnout: den karakteristiske gangen for ballettdansere som jobber hele dagen med at ankler og hæler skal vises. Det er ballerina Samantha Lynch (30), primus motor bak Nasjonalballettens kreative prosjekt RAW. Hun deler ut en varm klem, og ser forbløffende avslappet ut til å være i innspurten av hennes eget storprosjekt.
- Jeg er litt stresset, men det er den gode typen stress, ler hun.
- Det som gir deg adrenalin.
Australske «Sam» er RAWs grunnlegger, prosjektleder, motivator, alt mulig-dame og generelle hønemor.
- Mammaen min har landet i Oslo og kan dukke opp hvert øyeblikk, da må jeg løpe og klemme henne - dere får ha meg unnskyldt, smiler hun, og åpner bakdøren til Scene 2.
Dansere tusler rundt i varme treningsklær, noen bærer rekvisitter. På et bord står tomme druebokser, Mozell- og Colaflasker, poser med nøtter og store sjokoladeplater: en næringsstasjon for slitne arbeidsjern. Et klassisk pianostykke strømmer ut fra flygelet på scenen, og blander seg med hviningen fra en unge som propellerer rundt.
Læremester: Koreograf Kaloyan Boyadjiev instruerer danser Isabel Vila på sidescenen før første gjennomkjøring. Alt skal sitte.
Anne-Sylvie Bonnet
Lekegrind med ansvar
RAW er Nasjonalballettens frisone, hvor danserne får sette til livs egne verk og koreografier. De som har tid og lyst, er med. Litt som en lekegrind, ja, men en lekegrind med mye ansvar: Alle deler av produksjonen - lys, lyd, sminke, kostymer, PR, organisering, og så videre - planlegger og gjennomfører de selv. I år er andre gangen prosjektet gjennomføres. 53 dansere er med, også flere fra ungdomskompaniet, Nasjonalballetten UNG. Det hele munner ut i to forestillinger på Scene 2 i Operaen, hvor alle inntekter går til en valgt veldedig organisasjon. Nå er det Cerebral Parese (CP)-foreningen som skal få høste de �
