I denne reportasjen kaster vi et kort historisk blikk over skulderen. Mens vi i dag har innført straffesystemer som samfunnsstraff og ungdomsstraff, og lar forbrytere sone og gjøre opp for seg også etter de mest alvorlige lovbrudd, ser vi i historisk nærhet groteske og nådeløse straffemetoder som kan få hårene til å reise seg på selv den mest hardhudede.
Dødsdømte ble utsatt for torturliknende behandling med glødende tenger. Siste halshugging fant sted i 1876. Dersom du er godt voksen i dag, innebærer det at dine oldeforeldre høyst sannsynlig var tidsvitner.
Ifølge forfatter Torgrim Sørnes, som har skrevet flere bøker om henrettelsene i Norge, ble det i tidsrommet 1783 til 1814 - en periode på 31 år - utført 29 henrettelser foran øynene på folket her i landet.
Etter at Norge fikk sin grunnlov 17. mai 1814, med et fungerende Høyesterett i 1815 og fram til siste henrettelse i 1876, - en periode på 61 år, ble 44 personer halshugget med øks i full offentlighet. Morderne tilhørte som oftest samfunnets lavere lag, og det var ofte enkelt å finne bevis da drapsmannen, eller kvinnen, ikke sjeldent stjal og brukte offerets klær eller gjenstander. Alkohol var ofte med i bildet, og også en sterk sosial nød.
Etterforskning
Etterforskningen er beskrevet å ha vært på et godt nivå allerede den gang. Obduksjonene som ble foretatt skal ha vært grundige og nøyaktige, og man klarte for eksempel å skille mellom selvmord ved henging og kvelning som følge av drap. Allerede I 1820-årene skal man ha brukt kjemiske analyser for å påvise forgiftning med arsenikk.
Jeg synes det er forbausende underkommunisert at det var juristene som har æren for at opplysningstidens humanisme vant over fundamentalistisk religion i Danmark-Norge.
Direktør for stiftelsen Norsk rettsmuseum, Johan Sigfred Helberg
Grunnloven i 1814 forutsatte at det ganske raskt skulle skrives en ny sivil- og kriminallovbok. Den ble skrevet av statsråd Jørgen Herman Vogt, men arbeidet tok tid. Kriminalloven trådte i kraft først 20. august 1842 og hadde fire straffekategorier: Henrettelse, straffarbeid som kunne idømmes av varighet fra ett år til livsvarig, samt fengsel og bøter. Før dette var det kong Christian Vs norske lov fra 1687 som var gjeldende.
Av oversikten over henrettelser som ble gjennomført etter 1815, går det fram at antall halshugginger var på omtrent samme nivå og ble gjennomført som før, bare avbrutt av en pause da Kriminalloven ble innført.
Den siste som ble halshugget før loven ble vedtatt var 23 år gamle Peder Pedersen Hagebøen. Han måtte legge hodet på blokka i Nesset i Romsdal den 29. januar 1842. 23-åringen hadde drept sin gravide kjæreste Britt Knutsdatter med øks for så å kaste henne utfor et stup. Hagebøen ble halshugget av skarpretter Lars Hyll og begravet på retterstedet.
Etter at kriminalloven ble vedtatt senere samme år det ble ikke gjennomført noen henrettelser i Norge før nær tre år senere. Da var det imidlertid «business as usual», og hodene rullet på nytt, om enn i noe mindre antall da Høyesterett omgjorde stadig flere dødsstraffer til livsvarige straffer.
Den 24. januar 1845, ble 29 år gamle Peder Larsen Sydfjordskar halshugget med øks og begravet på retterstedet i Austerelva i Nordland, for å ha knivdrept Ole og Anders Austerelv og for deretter å ha tent på huset. Skarpretteren som gjennomførte halshuggingen het Carl Fredrik Wenberg. Mellom august 1842 og fram til siste halshugging i 1876 ble 20 mennesker henrettet med øks i Norge.
Viktig grunnlovsreform
Blokka, de to øksene og tanga - er utstyr spesialtilpasset grove morderes straff og ble bestilt av skarpretter i Trondheim, Johann Caspar Öhlstein i 1743. Han skal ha hugget hodet av på 25 personer. Öhlstein tilhørte en skarpretterslekt og var nevø av skarpretteren i Bergen, som hadde hovedyrke som kirurg. Etter ôhlsteins død solgte hans enke i Trondheim mannens drapsredskaper til byen. Foto: Tore Letvik.
Til tross for at dødsstraff ble avskaffet da Norge fikk ny straffelov i 1902 ble endringene ikke tatt inn i Grunnloven. Det skulle mangle fire dager på 200 år etter at Grunnloven ble skrevet før en av Norges mest omfattende grunnlovsreformer ble vedtatt. Den 13. mai 2014 vedtok Stortinget blant annet at 93, første avsnitt i Grunnloven skal lyde slik:
"Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden. Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid. Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig eller nedverdigende behandling."
Også på flere andre menneskerettsområder ble Grunnloven reformert. Den store grunnlovreformen gikk imidlertid de fleste mediene, og offentligheten, hus forbi. Ingen fete overskrifter eller store reportasjer i radio og tv grep fatt i den store begivenheten som blant annet nå innebærer at forbudet mot dødsstraff har det høyeste rettslige vern som kan gis i vår statsform.
Med forbudet mot dødsstraff inntatt i Grunnloven er et endelig punktum satt i dødsstraff-kapittelet i Norge. Men historien vi har bak oss vil for all tid vise oss at heller ikke det norske samfunnet alltid har vært humant.
Dobbelt-henrettelse
Samson
Vi begynner vår reise i Oslo. Her fant de siste henrettelsene sted 20. april 1864, på Etterstadsletta. På den tiden var henrettelsene rene folkeforlystelser for mange.
Store mengder mennesker stimlet til, og begivenheten er levende gjengitt i historien. Eiere av hestekjerrer leide bort ståplasser i vognene sine for 12 skilling, og de mest ivrige betalte for å sikre seg god sikt.
Norges eneste nasjonalt utnevnte bøddel, eller skarpretter, på den tiden, Samson Isberg, ankom med rutebåten fra Bergen. Han hadde allerede hugget hodet av 13 personer siden han ble utnevnt i 1849, deriblant de to som ble dømt til døden etter det berømte Kautokeino-opprøret i 1852. Han hadde med seg et svart reiseskrin, hvor øksa lå.
Underveis til Oslo var båten innom Kristiansand, hvor mange møtte fram på kaia for å få et glimt av ham. Han skal da ha sagt til de frammøtte: - Her er jeg. Jeg er bare et alminnelig menneske. Deretter skal han ha slått på reiseskrinet og sagt. - Men denne her følger meg. Han skal ved en anledning ha blitt spurt om hvordan han klarte et så ufyselig arbeid. Hvorpå Isberg forklarte hva han gjorde i sekundene før han hogg hodet av den dødsdømte.
Etter endt Forretning i dag følte han sig megen angreben og ønskede at denne Execution maatte være hans siste.
(Om bøddel Samson Isberg)
- Jeg drikker et glass vann, og så leser jeg mitt Fadervår, sa han. Aftenbladet karakteriserte ham slik: «Han er en høy og stærkbygget Mand med ædle og smukke Ansiktstræk og et Blik, hvoraf Hierteligheden selv synes å strømme ud. Etter endt For
