Fagpressenytt

Olje- og oljeserviceindustrien har de siste to årene operert i et vanskelig marked på grunn av fallende oljepriser. Selskapsverdiene i bransjen har falt kraftig. Noen selskaper har gått konkurs, og flere selskaper har vært nødt til å restrukturere balansen for å overleve. I forkant av disse prosessene, og især under forhandlingene, har det oppstått flere interessekonflikter mellom banker, obligasjonseiere og aksjonærer. I stor grad handler konfliktene om maktbalansen mellom de ulike kapitalformene: banklån, obligasjonslån og egenkapital. I noen tilfeller er det gjennomført tvilsomme transaksjoner av aktiva mellom selskap og store eiere rett før konkurs - med svært negative verdikonsekvenser for både minoritetsaksjonærer og obligasjonseiere. I andre tilfeller prøver aksjonærene på utilbørlig måte ta ut obligasjoner av kapitalstrukturen for å siden drive selskapet videre. Derfor mener jeg det er på tide å sette spørsmålstegn ved forretningsetikk, eierstyring og selskapsledelse i flere selskaper. Særlig bør vi vurdere om generelle corporate governanceprinsipper i større grad burde ta hensyn til usikrede obligasjonseieres interesser, særlig i utfordrende tider.



GOD CORPORATE GOVERNANCE - HVA ER DET?



I forskningen finner vi flere teorier om hva som er god «corporate governance», eller eierstyring og selskapsledelse som det kalles på norsk. Et fellestrekk er at corporate governance i hovedsak handler om å fremme beslutninger og kontrollmekanismer som driver selskapet på en mest mulig effektiv måte, slik at det maksimerer verdiskapningen i selskapet. Tydelige corporate governance-prinsipper rydder unna interessekonflikter som kan motvirke verdiskapning. Det gjør det gjennom en klar rolledeling mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse. Typiske interessekonflikter i nedgangstider kan være at eiendeler blir solgt ut av selskapet før konkurs, eller at det gjøres verdioverføringer uten tilstrekkelig kompensasjon mellom nærstående parter. God foretaksstyring skal bidra til rettferdig risikojustert avkastning eller leveranse med selskapet for alle interessenter.

Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom kvaliteten på et selskaps corporate governancesystem og selskapsverdien. Velstyrte selskaper nyter høyere tillit i markedet, som igjen påvirker selskapets evne til å hente inn ny kapital. Jo høyere tillit investorer har til selskapet, desto lavere risikopremie må selskapet betale. Dette er velkjente mekanismer. Markedsfunksjon og selskapsverdier er beviselig høyere i land med lav korrupsjon, i land der rettsapparatet beskytter investorers rettigheter, og i land der selskaper utøver høy grad av innsyn og transparens - det vil si kontrollmekanismer som motvirker urettferdige verdioverføringer.



OBLIGASJONSKAPITAL ISTEDENFOR AKSJEKAPITAL Norske selskaper henter stadig mer kapital i obligasjonsmarkedet. Ved Oslo Børs er det blitt utstedt mer selskapsobligasjoner enn aksjer de siste 6 årene (fig. 1). Lave renter reduserer kostnaden med å hente kapital i obligasjonsmarkedet, og derfor har selskaper i større grad finansiert virksomheten med obligasjonskapital heller enn egenkapital. Obligasjoner er et substitutt for egenkapital, og et virkemiddel for å unngå utvanning av eksisterende aksjer. Samtidig har lavrentemiljøet ført til at investorer som ønsker høyere avkastning, søker seg til obligasjonsmarkedet. Begge disse kreftene har ført til kraftig vekst i obligasjonsmarkedet. Denne utviklingen har sammenfalt med at bankene har redusert sine utlån til selskaper etter finanskrisen, dels på grunn av strengere regler for kapitaldekning, og de