Barnehagemeldingen (St.mld. 24, 2012-2013) gjenspeiler at det i dag er lite reell sosial interesse for utsatte barn og familier. I stedet er man opptatt av pedagogisk opplæringsplattform i barnehagen. Barnevernpedagogen er overhodet ikke nevnt i meldingen som pedagogisk leder og/eller pedagogisk personale. Det har ikke alltid vært slik. Velferdsstatens daginstitusjoner nedstammer fra to helt ulike tradisjoner. Barneasylene (1837) var til for arbeidende mødres barn. De pedagogiske barnehagene (slutten av 1800 tallet, Frøbelske daghjem) var for middelklassens barn og holdt åpent i fire timer.
I dag er ni av ti barn i barnehage, mot sju prosent av barnebefolkningen i aldersgruppen i 1975.
Så seint som i 1967 omtales daghjemmene og småbarnsstuene som «våre barneverninstitusjoner» i Oslo bystyres referat. Hvor ble det av barnevernsperspektivet i rammeplanen for barnehagene?
I sammenheng med at det nå pågår en helhetlig gjennomgang av Barnehageloven har vi en unik mulighet til å få vurdert om barnevernpedagogen og barnehagelæreren kal være eksplisitt likestilt pedagogisk personale i våre barnehager. Flere barnehager bruker stillingsbetegnelse Førskolelærer 2 når det er ekstra førskolelærere i avdelingen. Her kunne barnevernpedagogen vært inne som en av to pedagogisk personale på en avdeling. Etter en eventuell lovendring kan framtidens pedagogiske personale gi barnehagebarna det beste faglige utbytte fra begge pedagogiske yrkesgrupper.
I kjølvannet av kvalitetsvurderingen innenfor barnehagesektoren (St.mld. 41, 2008-2009) inngår flere offentlige utvalg i drøftingsgrunnlaget for denne meldingen om framtidens barnehager, og enkelte av disse utvalgene foreslår at barnevernpedagogen skal aksepteres som fagprofesjon på pedagogikk og sosialpedagogikk. Slik kan barnehagen gi barna et bedre grunnlag for å begynne på skolen. Og når barna begynner i skolen, kan lærerne få bedre tid til å undervise.
I PISA-undersøkelsene i 2000 skåret norske 15-årige elever nest høyest på atferdsproblemer og i 2
