Repsol Norge AS hadde beregnet en timepris på 2061 kroner for sin prosessfullmektig; en advokatfullmektig som både var styreleder og jobbet in-house i selskapet.
Etter utvalgets syn hadde lagmannsretten tolket sakskostnadsbegrepet i tvistelovens § 20-5 første ledd første punktum for vidt, og med det godtatt sakskostnader ut over det ankemotparten reelt sett hadde hatt eller sannsynliggjort.
Ved sin vurdering hadde lagmannsretten trukket inn kostnader Repsol hadde hatt til ekstern advokatbistand i den aktuelle perioden. Dette var ikke riktig lovanvendelse. Som følge ble lagmannsrettens avgjørelse opphevet.
- Det er nå fastslått at internadvokater kun kan kreve dekket erstatning for reelle utgifter man har hatt ved å opptre som prosessfullmektig for egen arbeidsgiver. Det er ikke adgang til at man utover dette også skal kunne få fortjeneste, sa Svein Ove Balle, privatpersonens advokat, til Advokatbladet i april.
- Bruk av internadvokat gir rett til fulle sakskostnader
I går avsa Gulating lagmannsrett ny avgjørelse i saken, og behandlet med det sakskostnadsspørsmålet på ny. Igjen konkluderer lagmannsretten med at timeprisen på 2 061 kroner reflekterer «nødvendige kostnader ved saken» etter tvisteloven § 20-5 første ledd første setning.
- Vi er tilfreds med å ha vunnet saken, og at lagmannsretten ikke har noe å utsette på verken størrelsen eller dokumentasjonen av vår klients sakskostnadskrav, sier Asle Bjelland, partner i CMS Kluge og Repsols advokat.
Han mener kjennelsen bidrar til nøytralitet i valget mellom bruk av intern- eller eksternadvokat som prosessfullmektig.
- Vi har fått medhold i at bruk av internadvokat gir rett til fulle sakskostnader, på samme måte som ved bruk av ekstern
