28 år gamle Arman Vestad, som avisene senere skal beskrive som «glattbarbert og munnrapp», inntar vitneboksen og forteller at drapssiktede Kristin Kirkemo Haukeland ba ham skaffe to 22 kaliber pistoler til henne.
For Arman, som lever av kriminell aktivitet, var ikke dette spørsmålet noe å heve øyenbrynene over. En våpenforespørsel var bare en forespørsel som alt annet.
Resultatet blir at han skaffer våpnene i Orderud-saken. Men det tilhørerne i rettssaken ikke nødvendigvis biter seg merke i, er at Arman også gir en beskjed til dem som tror han kan komme tilbake til et lovlydig liv.
Han har tidligere studert markedsføring, og nå ser han på Orderud-saken som merkevarebygging. Arman uttaler klart og tydelig at han er «notorisk kriminell». Det er den ultimate avkappingsmanøveren til hans gamle liv. Hvis noen skulle ha et håp om å hanke ham inn til lovlydighet, var det bare å glemme, for han var og ble kriminell.
28 år gamle Arman lever et liv fylt med ville fester, amfetamin og ecstasy. Han har et hatforhold til politiet. Han vet ikke at nettopp en politimann skal redde livet hans, og få ham til å snu tvert om på alt. At han skal utdanne seg til sosionom, og holde foredrag landet rundt om hvordan han klarte å snu livet sitt.
Og at broren Stian, som er i praksis som politi bare 10 kilometer unna, skal bli en avgjørende del av veien tilbake.
Barndommens paradis
- Vi flyttet til Bolsøya da jeg var fire år. Det var et veldig fint sted å vokse opp, og veldig trygt for oss barna, sier Stian.
På idylliske Bolsøya utenfor Molde vokser Stian og Arman opp, sammen med en bror og en søster, mor og far. Alle kjenner alle på Bolsøya, de låser ikke dørene, og på barneskolen kan en skoleklasse bestå av bare tre elever. Blant strender og skog, ligger gårdsbruk og jorder, og de som ikke jobber på gård eller på den lokale båtfabrikken, pendler ofte til jobb med ferja til Molde.
Det må også barna gjøre, når de begynner på ungdomsskolen.
- Da vi begynte på ungdomsskole i Molde gikk det rykter om at vi som kom fra Bolsøya ble erta, og at vi ble kastet i hekken, forteller Stian.
- Vi hørte at det var mange som hadde blitt mobbet før oss, men da jeg begynte på ungdomsskolen hadde jeg bare gode opplevelser. Men for Arman var det ikke sånn. Jeg tror det var hardere for ham, sier Stian.
Selv synes han det er fantastisk å endelig ha mange elever i klassen, og få bedre utvalg av folk å bli venner med. Da Arman begynte på ungdomskolen noen år før Stian, hadde han gledet seg til det samme. For selv om han omtaler øya som sitt barndoms paradis, var det få å bli venner med der.
- Jeg følte meg nok litt innestengt på den øya. Jeg var en unge som var full av kreativitet og energi, og var glad i folk. For en som henter energien sin fra å være sammen med mennesker, hadde jeg nok egentlig litt dårlige vekstvilkår, sier Arman.
Men overgangen til ungdomsskolen ble ikke helt som han hadde tenkt.
- Jeg ble terga, med kommentarer som «Her er det møkkakjeller-lukt, nå må du dra hjem og dusje», «dra hjem og ta våronna» og «din bonde», forteller Arman.
- Fordi du kom fra øya?
- Ja, og jeg tror ikke det var så vondt ment, men jeg fant meg ikke helt til rette der. Og jeg hadde gått og ventet på å få meg venner ganske lenge. Da jeg ikke fikk det ble det et lite nederlag, sier han.
Verdien av penger
Som 13-14-åring flytter Arman til bestefaren i Molde. Etter gjentatte forhandlinger med foreldrene, klarer han å overtale dem til å la ham flytte, for å slippe å ta ferja til og fra øya hver dag.
Bestefaren synes det er stas å ha Arman i huset, og liker å gi ham lommepenger.
- Han ga meg en 100-lapp omtrent annenhver dag, ganske mye penger for en 14-åring. Da så jeg at de som tidligere hadde erta meg, syntes at jeg var en grei fyr nå. Jeg kom inn i gjengen ved hjelp av penger, sier Arman.
Han spanderer på de andre, og kjøper seg populære merkeklær: Poco Loco, Levis 501, Ball og Mephisto-sko.
- Jeg klarte ikke å se det den gangen, at dette var kjøpt vennskap. Det var bare rett og slett en glede å endelig bli sett. Endelig følte jeg at jeg passet inn et sted, sier han.
Snart kommer han også inn i et fotballmiljø og får gode venner i fotballen. Livet er godt. Samtidig får han borteboerstipend fra Lånekassen, som betyr enda mer penger. Men han har likevel begynt å nappe litt penger fra bestefaren. Han har krysset en grense. Og har fått prentet inn i underbevisstheten at å utstråle velstand er viktig.
For det er penger som gir ham følelsen av å bli sett, følelsen av tilhørighet.
Dobbeltlivet starter
Etter videregående får Arman jobb som dørvakt i Molde. De eldre gutta tar ham under vingene sine, men flere av dem introduserer ham også til et miljø med stoff og festing.
- Flere hadde litt lurvete holdninger. De brukte anabole steroider, noen av dem røyka litt hasj og andre hadde begynt å teste hardere stoffer. Så kom det noen som hadde med seg amfetamin, forteller Arman.
Sakte men sikkert flyttes grensene enda mer. Etter hvert går Arman fra å bruke anabole steroider til å ta amfetamin.
- Det var ikke sånn at jeg tenkte: «Vet du hva, jeg tror jeg søker på jobben som narkoman». Jeg så ikke på dette som at jeg gjorde noe ulovlig eller skadelig, det ble liksom bare...det ble en hemmelighet blant oss gutta, som førte oss enda tettere sammen, sier Arman.
- Og den følelsen av at du blir litt gira og kan få litt gåsehud og sånt, den digga jeg.
Arman får seg samboer, og de flytter til Trondheim hvor han studerer ved NTNU. Og med et hode fullt av gründer-ideer, starter han både restauranthus og et firma for treningsklær, sammen med en kamerat. Samtidig starter et dobbeltliv med lovlig og ulovlig virksomhet om hverandre.
De svindler bruktbilselgere, ved å selge andres biler til intetanende kjøpere. De starter sextelefon og spåkonetjeneste. Og de kloner datidens mobilsignal, slik at de sørger for å belaste andres telefonregning ved å ringe inn til sin egen spåkonetelefon.
- Jeg husker at jeg elsket å utnytte ting det var smutthull på, og som lovverket ikke hadde plukket opp. Jeg tenkte at «dette er for enkelt, det her må de jammen skjerpe seg på», sier Arman.
22 år gammel mener han at når ting er lagt opp på denne måten, må de nesten forvente at noen utnytter det. På et vis er det jo nesten deres egen feil.
Midt i denne hverdagen får han og samboeren et lite barn sammen. Men kjæresten har ingenting til overs for Armans kriminelle handlinger, og forholdet tar slutt når politiet kommer oftere og oftere på banen. Som singel flytter Arman til Oslo, og snart er han heltidskriminell.
Politidrømmen
Hjemme i Molde har Stian begynt å forstå at broren holder på med kriminalitet. Gjennom oppveksten så han
