AddToAny

Bitcoin og blokkjede - en introduksjon

SAMMENDRAG Denne artikkelen presenterer hva kryptovaluta og blokkjede er, og hvorfor dette er revolusjonerende. Artikkelen har tre hoveddeler. Innledningsvis gis det eksempler på hvor mye aktivitet det er i dette feltet. Eksemplene er på ingen måte uttømmende, men tilstrekkelige til å vise at det er verdt å ta fenomenet på alvor.
... Deretter gis det en utdypende forklaring av hva bitcoin er, og hvordan det fungerer. Artikkelen fokuserer på bitcoin, selv om det finnes en rekke andre prosjekter. Grunnen er at bitcoin er det største og mest vellykkede prosjektet i dette feltet. I tillegg er god forståelse av bitcoin en enorm fordel dersom man ønsker å forstå andre anvendelser av teknologien. Avslutningsvis drøftes mulighetene som skapes med bitcoin og åpne blokkjeder, før artikkelen oppsummeres i en konklusjon. Kryptovaluta og blokkjede er et av de heteste temaene innen finans og teknologi for øyeblikket. Du finner neppe ett eneste finans- eller teknologiselskap som ikke ser på eller jobber med dette. Samtidig er det fortsatt mange, selv blant dem som jobber med kryptovaluta og blokkjeder, som sliter med å virkelig forstå hva dette er, og hvordan det egentlig fungerer.
Denne artikkelen går til sakens kjerne og undersøker nettopp hva kryptovaluta og blokkjede er, og hvorfor dette er revolusjonerende.
Som med all ny teknologi er det en rekke negative aspekter ved kryptovaluta og blokkjede-løsninger. Personer kan for eksempel bruke kryptovaluta for å omgå regulering og til å gjennomføre betaling for ulovlige varer og tjenester. Et konkurrerende pengesystem som bitcoin kan også svekke sentralbankenes og myndighetenes kontroll. Om det er positivt eller negativt, kommer an på øyet som ser.
Det er imidlertid utenfor omfanget av denne artikkelen å gå inn på disse problemstillingene. Artikkelens formål er å gi en deskriptiv forklaring av hvordan og hvorfor, snarere enn å drøfte de normative konsekvensene.

FRA EN E-POSTLISTE FOR NERDER TIL GLOBALT SATSINGSOMRÅDE
Den 31. oktober 2008 ble det sendt ut et åtte sider langt dokument på en epostliste for kryptografiinteresserte. Tittelen på dokumentet var «Bitcoin: Et peer-to-peer elektronisk kontantsystem» (Nakamoto, 2008).
Verden var midt oppi en global finanskrise, og tilliten til det etablerte finanssystemet var minimal. Den anonyme forfatteren av dokumentet, Satoshi Nakamoto, presenterte et alternativ. En pengeenhet uten monetær inflasjon (en gitt pengemengde) og et betalingssystem uten mellomledd. Dette skulle vise seg å være starten på tidenes sommerfugleffekt.
Elleve år og fire bobler senere har bitcoin gått fra en verdi på 0 til drøyt 1 500 milliarder kroner, med en enhetspris på i underkant av 100 000 kroner. Det har oppstått tusenvis av varianter av kryptovaluta. Det er brukt milliarder i forsøk på å finne løsninger for bruk av såkalt blokkjedeteknologi. Christine Lagarde, sjefen for det internasjonale pengefondet og påtroppende leder av den europeiske sentralbanken, har uttalt at det «kan være uklokt å avskrive virtuell valuta»1, og Kinas leder, Xi, har erklært at landet skal og må satse på blokkjedeløsninger.2 Og man kan fortsette å ramse opp: Eieren av verdens største børs, ICE, har lansert en regulert handelsplass for bitcoin. Det samme har Börse Stuttgart og den sveitsiske børsen SIX. HTC har en egen mobiltelefon som er optimalisert for kryptovaluta, mens Opera har en egen løsning hvor kryptovaluta integreres direkte i nettleseren. I populære fintech-apper som Cash App og Revolut kan du kjøpe kryptovaluta med bare ett tastetrykk.
Kryptovaluta og blokkjeder dukker med andre ord opp stadig flere steder og blir stadig lettere å bruke.
Samtidig er det mange som er mildt sagt skeptiske og dømmer hele eller deler av feltet nord og ned. En rekke anerkjente økonomer hevder fortsatt at den eneste bærekraftige verdien for bitcoin er null,3 og mens mange har prøvd seg på tilnærmingen «jeg er positiv til blockchain, men negativ til bitcoin», er det få av disse som kan svare på hva en blokkjede egentlig er.
Mye av denne motstanden kommer av mangel på forståelse av og erfaring med teknologien. Opp gjennom historien har man sett dette gang på gang. Ny, banebrytende teknologi møtes typisk først med latter, så med motstand og til slutt aksept.
HVA ER BITCOIN OG BLOKKJEDE?

Skal man forstå blokkjedeteknologi, bør man starte med å forstå bitcoin:

• For det første er det nyttig å forstå det første og største prosjektet i feltet.
• For det andre vil en god forståelse av bitcoin gi et rammeverk for å analysere og vurdere mer kompliserte systemer som Ethereum.

Bitcoin er ikke det samme som blokkjede, men er kanskje den mest revolusjonerende og interessante anvendelsen av blokkjede.
Det er viktig å være klar over at selve blokkjedeteknologien er gammel teknologi. Teknisk sett er en blokkjede bare en logg hvor man benytter kryptografi for å hindre manipulering. Estland har brukt det som i dag ville blitt kalt blokkjedeteknologi, siden tidlig på 2000-tallet,4 og forløperne kan dateres tilbake til minst 80-tallet (Lamport, 1978; Merkle, 1987; Oki & Liskov, 1988).
Det nye er oppsettet i bitcoin, hvor teknologi og spillteori kombineres på en slik måte at blokkjeden blir sikker, uten mellomledd. For å forstå hvordan må vi se nærmere på hvordan bitcoin fungerer, og hvilket problem som løses.

HVORDAN FUNGERER BITCOIN?

For å forstå hvordan bitcoin fungerer, er det hensiktsmessig å starte med å forstå hvordan en transaksjon gjennomføres.
Bitcoin kan tenkes på som et regnskapssystem - et system som holder oversikt over hvem som eier hva, og når. Konseptuelt vil enhver verdioverføring involvere tre s
Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Sammendrag Artikkelen gir en innføring i regulatorisk status for fintech. Det gis en oversikt over eksisterende relevant regelverk og regelverksinitiativ. Hovedtrekkene er at omfanget av spesifikk fintech-regulering foreløpig er begrenset.
Magma 03.12.2019
Sammendrag Med ny teknologi og regulatoriske endringer går bankene fra å være en lukket silo til å bli en åpen plattform. Det er dette som kalles open banking.
Magma 03.12.2019
Sammendrag Konkurransereglene legger visse begrensninger på bedriftenes adferd, herunder også bedrifter i fintech-næringen. Hensikten er å lede konkurransen inn på et spor som er til fordel for kundene.
Magma 03.12.2019
En gammel problemstilling med fornyet relevans Sammendrag Nyere utvikling innen kunstig intelligens og maskinlæring tilbyr enorme muligheter, men også betydelige utfordringer.
Magma 03.12.2019
Abstract The last decade has seen the explosive emergence of alternating forms of start-up financing. We attempt to provide an overview and an economic analysis of these new developments focusing on crowdfunding and initial coin offerings.
Magma 03.12.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt