Tore Letvik
Europarådets torturforebyggingskomité mener politiets plikt til å informere mistenkte om at tilståelse kan medføre redusert straff kan svekke nye avhørsmetoder.
Europarådets torturforebyggingskomité (CPT) mener politiets plikt til å informere mistenkte om at tilståelse kan medføre redusert straff, kan være i strid med politiets nye avhørsmetoder hvor bruk av forskningsbaserte, undersøkende intervjuer skal redusere risikoen for falske tilståelser.
Bekymringen fremkommer i en foreløpig rapport fra en CPT-delegasjon som besøkte Norge i månedsskiftet mai/juni i år, bestående av i alt ni personer, deriblant leger og advokater.
Delegasjonen ble ledet av Therese Rytter. Hun er til daglig sjefsjurist ved «Dansk institut mod Tortur» (DIGNITY). Delegasjonen gjorde flere uanmeldte besøk i fengsler, psykiatriske institusjoner, og for første gang også i sykehjem.
Den 10. juni, umiddelbart etter at CPT hadde besøkt Norge, sa sivilombudsmann Aage Tor Falkanger til Dagbladet at han har stor forventning til delegasjonens vurderinger, som til nå ikke har vært kjent.
Delegasjonens endelige rapport vil først bli lagt fram i november.
- Rapporten vil få stor betydning. At disse personene, med uavhengige øyne, ser på hvordan vi i Norge håndterer slike institusjoner, er svært nyttig, sa Falkanger, som fortalte at Sivilombudsmannen, som også selv foretar liknende besøk, aktivt bruker rapportene fra CPT og standardene de setter opp.
I den foreløpige rapporten, som er oversendt Justis- og beredskapsdepartementet, beskriver delegasjonen sine observasjoner av hvordan norsk politi har endret sine avhørsmetoder:
«Etter å ha gått fra bekjennelsesbasert undersøkelse har Norge vedtatt paradigmet av undersøkende intervjuer (den såkalte KREATIV-modellen) som har som mål å skaffe seg nøyaktig og pålitelig informasjon for å oppdage sannheten om saker under etterforskning, i stedet for å skaffe seg en bekjennelse fra noen som allerede antas å være skyldig i avhørenes øyne», heter det.
Delegasjonen skriver også at den har merket seg at den norske riksadvokaten i 2016 sendte ut rundskriv hvor de sentrale aspektene av undersøkende intervjuer/avhør, og gir ros for hvordan dette gjennomføres.
«Det er delegasjonens foreløpige vurdering at norsk politis avhørsmetoder - inspirert av den britiske PEACE-modellen, er et eksempel på beste praksis, selv utenfor Norges grenser».
Delegasjonen viser til at den hadde mulighet til å selv observere noen politiavhør med mistenkte og å snakke med persone
