Denne kronikken ble først publisert i Første steg - et tidsskrift for barnehagelærere.
Første gang jeg hørte om elever i småskolen som oppsøkte lege av diffuse grunner, var i Paris for ti år siden. Mageknip, søvnløshet, annet ubehag brakte mor med barn til doktor. Det var visst vanlig. Legene reagerte derfor ikke på det.
I Norge er det annerledes. Leger reagerer. I Dagbladet den 8.9 tar professor dr. med Trond H. Diseth og overlege Stein Førde, barne- og ungdomspsykiatere ved Oslo universitetssykehus, bladet fra munnen. De spør: Kan skolen gjøre barna syke? (Diseth & Førde, 2017). Bakgrunnen er deres arbeid med sykehusinnlagte barn med sammensatte fysiske og psykiske plager, som er en økende pasientgruppe. Skolen er, ifølge legene, «den viktigste faktoren for barns helse i dag». De er bekymret for hvordan en stadig økende testkultur og et tiltakende prestasjonspress i skolen kan skade barns fysiske og psykiske helse på kort og lang sikt. Derfor sier de: «Noen må si ifra!»
Tester og smilefjes
De har funnet at skolen bruker læringsmetoder og evalueringsmetoder som utsetter barna for et læringstrykk «som barna ikke er modne for, fra første klasse». I første klasse kan barn være fem år. Tidligere lekte disse barna i barnehagen. Nå dreier det seg om lærerstyrte aktiviteter, tester,