Med sine smale gater og mange bygninger, fremstår leiren mest som en liten landsby. Vi passerer et kapell og en rekke av kaserner. De stille og ganske folketomme omgivelsene oppleves nesten litt "mystisk" for en sivil journalist, som bare tidligere har sett leiren fra andre siden av de høye gjerdene. Det hviler en slags sommeridyll over stedet. En oppstilling av unge kledt i grønt - en tropp på 90 rekrutter, blir jeg forklart, gjør seg klare for å dra på tur. Den aller første med tung sekk, legger Seljevoll til. Idet vi passerer, retter de seg litt ekstra opp i rekkene. Sola skinner fra klar blå himmel i "oljebyen" - og rekruttene kunne helt sikkert begitt seg ut på tur under langt røffere forhold. Enhver som tjenestegjør i Madlaleiren må nok tåle å bli søkk våt på jevnlig basis.
Fra Afghanistan til fysioterapistudier
Sykestua er lett å få øye på. Et stort hvitt bygg, merket med rødt kors. Innenfor dørene slår en distinkt tannlegelukt mot oss. Seljevoll gir en kort omvisning og forklarer:
- Vi som jobber i bedriftshelsetjenesten i Stavanger, det vil si bedriftslegen og meg, holder til her. Det samme gjør tannhelsetjenesten og Saniteten i Sjøforsvaret, med flere sykepleiere, leger og psykologer.
- Kaffe?
Etter å ha fylt koppene tar vi plass på Seljevolls kontor. Det ser ut som et hvilket som helst offentlig kontor - ved første øyekast.
- Nitti prosent av tiden sitter jeg her eller beveger rundt på arbeidsplassene, og det er sjelden denne brukes. Han peker inn i et mindre siderom hvor en undersøkelsesbenk står plassert.
På hylla står flere fagbøker. I en bok for vernepliktige i Forsvaret har han selv bidratt med et kapittel om treningsrelaterte skader og skadeforebygging. På hylla står også et bilde av en gruppe soldater kledt i beige. Seljevoll har selv vært soldat.
- Det er et gammelt bilde av meg fra Afghanistan, forklarer han.
Og legger til at han stortrivdes i Forsvaret. Etter førstegangstjenesten var valget om å bli værende, et lett et. I fem år jobbet Seljevoll som soldat, eller grenader - som graden hans het. Mesteparten av tiden ved Telemarkbataljonen, hvor han også tjenestegjorde i utlandet over fire kontingenter - til sammen nesten to år.
- Jeg var en del av en ildledertropp. Litt enkelt sagt fungerte vi som "flyenes øyne på bakken".
Men noe annet trakk også i ham. Etter fem år i Forsvaret, opplevde Seljevoll å befinne seg ved et veiskille.
- Jeg tenkte vel at om jeg skulle få meg utdannelse, måtte det skje da. Og kjente at jeg også måtte teste ut livet som sivil.
Valget av utdanning falt på fysioterapi. Litt tilfeldig, ifølge han selv.
- Fra
