AddToAny

Barnevernet ruster seg mot ekstremisme

Barnevernet ruster seg mot ekstremisme
Radikalisering er en risikosone som barnevernet bør være opptatt av.
Marit Klemp Stephansen er sosionom og har mastergrad i interkulturelt arbeid. Hun arbeider som fagkonsulent i interkulturelt barnevern og kompetanse ved barne- og familieenheten i Sandnes kommune.

Illustrasjon: Monica Hilsen

Samfunnet bruker store ressurser på å forhindre radikalisering og voldelig ekstremisme.

Jeg jobber i barnevernstjenesten i Sandnes, og har ansvar for fagområdet interkulturelt barnevern. Vi deltar i kommunens arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

I min masteroppgave i interkulturelt arbeid skrev jeg om norsk ungdom som slutter seg til terrorgruppen IS. I forbindelse med masteroppgaven snakket jeg med informanter i barnevernet og andre tjenester og studerte aktuell forskning og faglitteratur om norsk barnevern og radikalisering.

I norsk sammenheng har det etter alt å dømme ikke tidligere vært forsket på barnevernets møte med ekstremisme. Studien min viser at barnevernsfaglig kompetanse og tidlig intervensjon kan være avgjørende for å forebygge at ungdom går inn i voldelig ekstremistiske miljøer og eventuelt hjelpe dem ut av dette. Det er derfor viktig å vise hvordan barnevernet kan jobbe med ungdom som trekkes mot voldelig ekstremisme.

Hvem er radikalisert?

Norske myndigheter bruker begrepet «radikalisert» om mennesker som støtter eller sympatiserer med grupper eller ideologier som er villige til å bruke vold for å nå sine mål. Målene kan være definert som politiske, ideologiske eller religiøse. (Justis- og beredskapsdepartementets handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme 2014). Folk som ønsker å kjempe for IS eller på annet vis slutter seg til eller støtter gruppen, kan komme i kategorien «radikalisert».

Norsk lovverk og europeiske konvensjoner sier at oppfordring til terror, opplæring og rekruttering til dette formål er straffbart. Uansett hva som er begrunnelsen for å støtte IS, vil en slik støtte kunne defineres som voldelig ekstremisme.

Tenketanken Minotenk viser til ulike sårbarhetsfaktorer som sammen med sympatier for terrorideologi kan være faresignaler om at en person er i ferd med å bli radikalisert (Alzaghari og Reiss 2014). Individuelle forhold som identitetskrise, psykisk lidelse og søken etter spenning er eksempler på dette. Thomas Hegghammer synliggjør i sin forskning at en vanlig fellesnevner også er ønske om å hjelpe Syrias sunnimuslimer og sterk religiøs overbevisning (Hegghammer 2014).

I vårt samfunn er det et grunnleggende prinsipp at foreldrene har ansvar for å oppdra og sørge for sine barn. Hvis foreldrene svikter, har vi barnevernsloven som sikrer at barn og unge som utsettes for skadelige oppvekstsvilkår har rett til hjelp, til tross for at dette kan innskrenke foreldrenes ansvar.

Barnevernet har lang erfaring med sårbarhetsfaktorene for å bli fremmedkrigere og er kjent med forhold som kan føre til radikalisering. Når samfunnet har behov for å sette inn tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme, vil det derfor være naturlig å støtte seg på kunnskap og erfaring som barnevernet og andre i hjelpeapparatet har med utsatt ungdom.

I min masterundersøkelse viser jeg hvordan barnevernet håndterer bekymring for foreldres omsorgsevne eller den unges atferd. Barnevernet kan med forankring i barnevernsloven vurdere hvordan en bekymring skal følges opp og om ungdommen får god nok omsorg. Dersom foreldre støtter sitt barn i en radikaliseringsprosess, kan det vurderes at barnet som følge av dette utsettes for omsorgssvikt. Foreldre som er bekymret for at barnet deres uttrykker støtte til IS og har en atferd preget av det, kan ha behov for hjelpetiltak som styrker dem overfor ungdommen.

Behov for mer kompetanse

I barnevernstjenesten der jeg arbeider, har vi i flere år arbeidet for å heve vår kompetanse om flerkulturelle familier. Vi har valgt å kalle dette interkulturelt barnevern, og vi har som mål å bli en bedre barnevernstjeneste for de av våre brukere som har tilknytning til andre land.

I Sandnes har vi tidlig intervensjon som hovedprinsipp i vårt faglige arbeid. Dette preger også den faglige tilnærmingen hos barnehager og helsestasjoner i kommunen. Målet er å oppdage barn i risiko for skjevutvikling tidlig fremfor å «vente» på at barnet gjennom atferd og fremtoning skal vise symptomer på vansker. Ut fra informasjon og observasjon kan barnevernet vurdere om barn er i risiko og iverksette tiltak før vanskene oppstår.

Barnevernstjenesten i Sandnes sitt fokus på området er i tråd med NOU nr. 5 (2012): «Bedre beskyttelse av barns utvikling». Her slås det fast at tidlig intervensjon er viktig og at «det henger sammen med en stadig økende dokumentasjon av at tidlige mentale påkjenninger fører til både helseskader og reduserte utviklingspotensialer». I tillegg anser vi i Sandnes at tidlig intervensjon også er i tråd med barnevernslovens føringer om å anvende minste inngreps prinsipp ved at vi setter inn tiltak på lavest mulig nivå.

Vi støtter oss på Øyvind Kvellos metodeutvikling for barnevernet (Kvello 2015). Kvello beskriver blant annet risiko- og beskyttelsesfaktorer. Målet er å kunne identifisere barn som står i fare for å utvikle psykiske eller sosiale vansker så tidlig som mulig. Videre ser vi om vi kan identifisere eller etablere beskyttelsesfaktorer som kan kompensere for og redusere risikoen hos barnet.

Gjennom mitt masterprosjekt er det blitt tydelig for meg at Kvellos risikofaktorer i stor grad sammenfaller med karakteristika ved unge som har sluttet seg til IS. Ettersom barnevernet har erfaring med å identifisere barn hvor disse risikofaktorene er til stede, bør vi etter min mening brukes mer i innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Vår faglige tilnærming kan være nyttig for å identifisere og håndtere sårbarhetsfaktorer knyttet til radikalisering tidligst mulig i barns liv.

En av informantene i studien mente at barnevernet allerede kjenner de unge som har reist ut for å slutte seg til IS. «Vi vet allerede hvem de er,» sa han. Uttalelsen indikerer at sårbarhetsfaktorene som er identifisert hos flere unge norske fremmedkrigere, sammenfaller med risikofaktorer barnevernet kjenner.

I tillegg til at barnevernet kan vurdere risikofaktorer, har vi vår verktøykasse av tiltak som vi kan ta i bruk ved behov. Dette gir oss et godt utgangspunkt for å jobbe med radikalisering og voldelig ekstremisme.

Barnevernet har ansvar

Regjeringens handlingsplan framhever barnevernet som en mulig aktør dersom det er behov for å gjennomføre bekymringssamtaler med ungdom i faresonen. Men det er uklart hva mer som forventes av barnevernet på området.

Barnevernsloven gir imidlertid handlingsrom både til kommunalt barnevern, Bufetat og private tiltaksleverandører når det gjelder radikalisering og voldelig ekstremisme. Men selv om det finnes handlingsrom, er det ikke alltid slik at barnevernet har kompetanse på radikalisering. Det er heller ikke alltid slik at alle former for tiltak er tilgjengelige for den enkelte barnevernstjeneste. Et kjent problem for barnevernet er også ressursmangel. Satsning på tidlig intervensjon koster, både i form av kompetanseheving og økt saksmengde og tiltak inn mot de yngste barna. Det er derfor viktig å skaffe kompetanse samt disponere tiltak og ressurser til at barnevernet kan prioritere tidlig intervensjon og forebygge radikalisering.

Alle som jobber med ungdom bør ha høy bevissthet om å lage systemer for forebygging.

De som møter unge i deres hverdag, som for eksempel foreldre og skolen, er vesentlige for å gi barn og unge gode oppvekstvilkår.

Men barnevernet har et lovpålagt ansvar for å forebygge mangelfulle oppvekstvilkår, og politiet har ansvar for å forebygge kriminalitet. Det er svært viktig at kommunenes forebyggende aktører samhandler.

For å forebygge radikalisering bør politi, barnevern, skole, barnehage og andre som møter barn og unge samhandle slik at forebyggingsstrategiene kan samkjøres.

I Sandnes kommune samhandler de forebyggende aktørene tett både på gruppe- og individnivå. Kommunens koordinator av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) og SLT-modellen står sentralt i innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Foreløpig har barnevernet i Sandnes lite erfaring med radikalisering og ekstremisme blant ungdom. Men barnevernet bør være en sentral aktør i kommunens forebyggende arbeid.

Barnevernet treffer mange barn og unge hvor risikofaktorene allerede er til stede, og må dermed kunne identifisere de som er i en radikaliseringsprosess eller på annet vis er i faresonen. I tillegg til vår generelle kunnskap om risi

Les mer

Flere saker fra Fontene forskning

Siri Søftestad er sosionom med PhD.
Fontene forskning 11.06.2020
Innvandrerforeldres frykt skyldes ikke bare barnevernet selv. Den springer ut av deres oppfatning av hele velferdsstaten og det norske synet på barn og barndom, mener forsker Memory Jayne Tembo.
Fontene forskning 11.06.2020
Våren 2020 har vi alle erfart en mye mer digital hverdag enn vanlig. Hvordan påvirker den oss alle, og hvordan oppleves den for ulike grupper i samfunnet?
Fontene forskning 11.06.2020
I artikkelen belyser jeg hvilke erfaringer mødre med migrasjonsbakgrunn har med å samarbeide med barnehager, skoler, SFO og organiserte fritidsaktiviteter, som i økende grad kommuniserer digitalt. Jeg har utført kvalitative intervjuer med seksten mødre. Mødrene opplever at de bruker mye tid på nett for å følge opp barnas utdanning og aktiviteter.
Fontene forskning 11.06.2020
I denne artikkelen diskuterer forfatterne forskningsetiske utfordringer i empirisk forskning i bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne og omfattende tjenestebehov. Disse menneskene defineres i forskningsetisk sammenheng som sårbare.
Fontene forskning 11.06.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt