AddToAny

Barnevernet og Nav - ulike institusjonelle logikker

Barnevernet og Nav - ulike institusjonelle logikker
Unge med barnevernsbakgrunn har ofte behov for offentlig støtte i overgangen til voksenlivet. Det varierer om de får støtte fra barnevernet og/eller Nav. I artikkelen diskuterer jeg forskjeller mellom oppfølgingen fra Nav og barnevernet.
... Artikkelen bygger på kvalitative intervjuer med ansatte i de to tjenestene vedrørende deres vurderinger av hvilken støtte tjenestene gir til unge med barnevernsbakgrunn. Data er analysert i lys av teori om institusjonelle logikker. Forskjeller i oppfølgingen fra barnevernstjenesten og Nav-kontoret forstås i lys av at tjenestene preges av ulike logikker: Barnevernstjenesten med en omsorgslogikk og Nav-kontoret med en velferdsstatslogikk. I sine beslutninger om oppfølging av ungdom må kommunene ta høyde for forskjellene i logikker. Oppfølging fra barnevernstjenesten vil innebære en tettere oppfølging enn støtten fra Nav. I
hvilken grad ungdom med barnevernstiltak får oppfølging fra barnevernet, Nav eller fra begge tjenestene etter fylte 18 år varierer fra kommune til kommune (Bakketeig & Backe-Hansen, 2008; Oterholm, 2008; Statens Helsetilsyn, 2009, 2011; Tysnes, 2014). I noen kommuner får ungdommene oppfølging fra barnevernet (ettervern). I andre kommuner overføres hele eller deler av oppfølgingen fra barnevernstjenesten til Nav-kontoret når ungdommene fyller 18 år.
Ungdom flest får støtte fra sine foreldre i overgangen til voksenlivet. Det gjelder både materiell og emosjonell støtte. Mange unge flytter også i perioder hjem igjen etter å ha flyttet ut i egen bolig (Hellevik, 2005; Swartz & O´Brien, 2009). Unge med barnevernsbakgrunn har ofte ikke den samme muligheten til støtte fra sine foreldre. De er i større grad avhengige av offentlig bistand. Foreldrene kan være døde, ungdommene kan ha liten kontakt med dem eller foreldrene kan fortsatt streve med egne utfordringer.
Forskning om hvordan det går med unge med barnevernsbakgrunn viser en risiko for marginalisering. Dette kommer fram både i norsk (Lehmann, Havik, Havik & Heiervang, 2013; Backe-Hansen, Madsen, Kristofersen & Hvinden, 2014) og internasjonal forskning (Franzén & Vinnerljung, 2006; Courtney et al., 2011; Olsen, Egelund & Lausten, 2011; Stein, 2012). Ungdom som har hatt tiltak i barnevernet, har gjennomgående høyere risiko for ikke å fullføre utdanning, å utvikle dårlig fysisk og mental helse, å være arbeidsledig, for rusmisbruk og for å motta sosialhjelp (blant annet Backe-Hansen et al., 2014; Brånnström, Forsman, Vinnerljung & Almquist, 2017). Selv om situasjonen bedres, for eksempel når det gjelder utdanning når de blir eldre, er det fortsatt stor forskjell mellom barnevernsutvalget og et sammenligningsutvalg når de har blitt unge voksne i 30-40-årene. Rundt 40 prosent av barnevernsutvalget hadde oppnådd minst videregående skole, mot rundt 80 prosent av sammenligningsutvalget. (Backe-Hansen, Madsen, Kristofersen & Sverdrup 2014).
I hvilken grad og på hvilke måter ungdommene får oppfølging etter fylte 18 år fra barnevernstjenesten og /eller fra Nav, blir avgjort på bakgrunn av sosialarbeideres skjønnsmessige vurderinger. Det er derfor viktig å få kunnskap om hva sosialarbeiderne legger vekt på. Det gir innsikt i hvordan ansatte i de to tjenestene forstår ungdommens situasjon og tjenestenes oppgave og støtte overfor ungdomsgruppen. Problemstillingen for artikkelen er: Hvilke forskjeller er det på vurderingene i Nav og barnevernet om oppfølging av unge med barnevernsbakgrunn? Hvordan kan forskjellene forstås i lys av ulike institusjonelle logikker, og hvilken betydning kan forskjellene ha for oppfølging av ungdommene?
Det er få studier som har undersøkt sosialarbeideres vurderinger angående ettervern og sosialhjelp for unge med barnevernsbakgrunn, eller sammenlignet vurderinger i barnevernstjenesten og Nav-kontoret (Oterholm, 2015; Bennwik & Oterholm, 2017). Det er likevel noen eksempler på nordiske studier der ledere eller nøkkelinformanter har uttalt seg om forskjeller mellom barnevernets og sosialtjenesten/Navs oppfølging av unge med barnevernsbakgrunn. Intervjuer med ledere i Trondheim kommune peker på at oppfølgingen fra Nav er mindre omfattende enn oppfølgingen fra barnevernstjenesten (Iversen, 2008). Tilsvarende kommer fram i en dansk undersøkelse med 11 nøkkelinformanter i åtte kommuner (Mølholt, Stage, Pejtersen & Thomsen, 2012). De barnevernsansatte i denne studien så på ungdommene som unge voksne som trengte videre støtte. I sosialtjenesten ble ungdommene vurdert som unge voksne som skulle klare seg selv. I en svensk undersøkelse ble 111 ledere i sosialtjenesten, der barnevernstjenesten også inngår, intervjuet (Höjer & Sjöblom, 2011). Selv om lederne vurderte at ungdommene hadde behov for videre oppfølging, formidlet de at de forventet at ungdommene flyttet ut når de var ferdig med videregående skole, og de mente at ungdommene ikke hadde behov for spesiell tilrettelegging. I en større amerikansk undersøkelse ble også saksbehandlere spurt om hvordan de vurderte ungdommenes behov for oppfølging (Courtney et al., 2016). Saksbehandlerne mente at ungdommene hadde behov for støtte etter myndighetsalder, og kun en femtedel antok at ungdommene ville kunne klare seg på egen hånd før fylte 21.
Denne artikkelen er et bidrag til økt kunnskap om forskjeller i vurderinger og oppfølging mellom barnevernet og Nav av unge med barnevernsbakgrunn i overgangen til voksenlivet. Artikkelen bygger på intervjuer med ansatte i barneverntjenester og på Nav-kontor i mitt doktorgradsarbeid (Oterholm, 2015). Analysene ses også i lys av endringene innenfor Nav de siste årene.
I artikkelen beskriver jeg først den aktuelle lovgivningen og omfanget av unge med tiltak. Deretter presenterer jeg det teoretiske perspektivet som er trukket inn i analysen, den metodiske tilnærmingen og resultatene for til slutt å reflektere over implikasjoner for praksis.

BAKGRUNN
Barnevernstjenesten og Nav-kontoret
Barnevernstjenesten inngår i kommunens tjenestetilbud og har svært ulik størrelse. Fra noen få ansatte til over 100 fagansatte. De minste kontorene er ofte organisert i int siste femårsperiode. Til sammenlikning var andelen i et sammenligningsutvalg uten barnevernserfaring rundt ti prosent. Selv om forskjellene reduseres til henholdsvis 40 prosent og sju prosent i den neste femårsperioden, er det fortsatt en større andel med barnevernsbakgrunn som mottar sosialhjelp (Clausen & Kristofersen, 2008; Backe-Hansen et al., 2014).

Teoretisk perspektiv
Teori om institusjonelle logikker var nyttig i arbeidet med å forstå sosialarbeidernes skjønnsmessige vurderinger. Dette er et metateoretisk perspektiv som trekker inn både individ, organisasjon og institusjon i forståelse av aktørenes handlinger (Thornton & Ocasio, 2008; Thornton, Ocasio & Lounsbury, 2012). Begrepet institusjonelle logikker ble opprinnelig beskrevet av Friedland og Alford (1991). Teorien er videreutviklet av blant andre Thornton og Occasio (2008:101) som definerer institusjonelle logikker som samfunnsmessig konstruerte, historiske mønstre av kulturelle symboler og materielle praksiser, inkludert antakelser, verdier og oppfatninger som gir mening til virksomheten i et felt. Institusjonelle logikker får betydning ved at disse selvfølgeliggjorte kulturelle mønstrene legger føringer for menneskers oppmerksomhet. Institusjonelle logikker skaper en ramme for aktørers tenkning og handlinger gjennom å tilby muligheter og sette begrensninger. I vurderingen av om potensielle brukere skal få støtte, vil kunnskap om brukerne ses i lys av de kategoriene som blir oppfattet som institusjonens ansvar. De rådende institusjonelle logikkene bidrar til at enkelte kategorier og mål framstår som mer aktuelle enn andre (Thornton & Ocasio, 2008; Hasenfeld, 2010; Thornton et al., 2012).
De institusjonelle logikkene er likevel ikke å oppfatte som deterministiske. De informerer om aktørenes tenkning og handlinger. En kontekst er gjerne influert av flere logikker som tilbyr ulike fortolkninger og handlingsalternativer. Samspillet mellom aktører, organisasjoner og institusjonelle logikker har betydning for hva som blir de konkrete handlingene (Jakobsen, 2004; Binder, 2007) .
I denne artikkelen bidrar det teoretiske perspektivet til å forstå forskjeller i sosialarbeidernes vurderinger om oppfølging av unge med barnevernsbakgrunn. Det at noen kategorier og mål framstår som sentrale i vurderingene, forstås ut ifra at disse er i fokus for oppmerksomheten på grunn av de rådende institusjonelle logikkene.

METODISK TILNÆRMING Artikkelen bygger på kvalitative intervjuer med ansatte i barnevernstjenesten og på Nav-kontor. For å få kunnskap om sosialarbeidernes skjønnsutøvelse, var det hensiktsmessig å få innsikt i deres resonneringsprosess. Skjønn kan beskrives som «resonnering om hva som bør gjøres i enkelttilfeller» (Grimen og Molander 2008, s. 188).
En strategisk utvalgsprosedyre ble fulgt for å sikre at utvalget ivaretok hensikten med studien (Mason, 2002). Utvalget representerte variasjonen i organisering som kom fram i en undersøkelse om barnevernstjenestenes arbeid med ettervern (Oterholm, 2008). 27 sosialarbeidere, 12 fra sosialtjenesten og 15 fra barnevernstjenesten ble intervjuet. Sosialarbeiderne hadde gjennomsnittlig arbeidet 12 og 13 år i de to tjenestene. De hadde fra to til 29 års erfaring og var mellom 30 og 65 år. Alle utenom én var kvinner, og av hensyn til anonymisering er alle presentert som kvinner. Alle utenom tre hadde en sosialfaglig bachelorgrad. Sosialarbeiderne representerte organisasjoner med mellom fire og over 90 ansatte med ulike grader av generalist- og spesialistorganisert oppfølging av ungdom. Informantene arbeidet i kommuner eller bydeler med ulik størrelse fra ca. 6000 til ca. 80 000 innbyggere.
Informantene ble rekruttert gjennom sine ledere, som ble spurt om å velge ut sosialarbeidere med den mest relevante erfaringen. Gjennom intervjuene fikk jeg inntrykk av at informantene også hadde mye erfaring med ungdomsgruppen. Selv om de ble valgt ut av sin leder, uttalte de seg også kritisk til tjenesten de arbeidet i.
Intervjuene ble gjennomført i henhold til en intervjuguide for å sikre at sentrale tema ble ivaretatt samtidig som det var rom for å inkludere sosialarbeidernes refleksjoner og erfaringer. Vignetter ble brukt som en del av intervjuene. Vignetter er korte historier av hypotetisk karakter som informanter blir spurt om å gi sin vurdering av (Finch, 1987, s. 105). Eksempler på vignettene presenteres i resultatdelen. Det er særlig nyttig å bruke vignetter for å få kunnskap om profesjonelles overveielser og argumentasjon (Finch, 1987; Eskelinen & Caswell, 2006; Monrad & Ejrnæs, 2012). Bruk av vignetter i et kvalitativt intervju gir mulighet til å utforske hvordan informanter fortolker situasjonen og begrunner vurderingene av vignettene (Barter & Renold, 1999).
Jeg gjorde lydopptak av intervjuene og transkriberte alle intervjuene selv. Transkripsjonene ble sendt tilbake til informantene for kommentarer. To av dem brukte anledningen til å tydeliggjøre noen av sine utsagn. Data ble kodet i et dataprogram for analyse av kvalitative data, NVivo. Prosjektet ble tilrådd av Personvernombudet for forskning (NSD). Deltagelse var frivillig og resultatene er anonymisert.
Den overordnede analysestrategien var en tematisk analyse (Thagaard, 2013). Den første kodingen var nært knyttet til det empiriske materialet og hva som fremsto som to dominerende tema. Et tema handlet om begrunnelser for om ungdom burde få oppfølging eller ikke, og eventuelt hva slags oppfølging. I den videre analysen forsto jeg begrunnelsene som uttrykk for ulike måter å kategorisere ungdommens situasjon på ut fra hva de oppfattet som tjenestens ansvar. Det andre temaet handlet om målsettinger for arbeidet og hvordan de ville nå dem. Jeg jo
Les opprinnelig artikkel

Flere saker fra Fontene forskning

Medvirkning er et begrep flittig brukt i både festtaler og lovverk, men fortsatt opplever mennesker i møte med velferdsstaten å bli snakket til, ikke med. Hvorfor er det så vanskelig?
Fontene forskning 14.12.2023
Hensikten med denne artikkelen er å bidra med kunnskap om hvordan gård-skole-tilbud kan legge til rette for personlig utvikling og yrkesvalg for elever med faglige og/eller sosiale vansker på ungdomstrinnet. Artikkelen bygger på kvalitative telefonintervjuer med ti ungdommer i alderen 16-18 år som hadde et slikt tilbud da de gikk på 9. og 10. trinn.
Fontene forskning 14.12.2023
Boka handler om det som i fagsjargongen i barnevernet kalles ettervern, selv om slikt «vern» i lovverket nå omtales som Hjelpetiltak til ungdom over 18 år (§ 3-6).
Fontene forskning 14.12.2023
? «CHILDREN WITH DISABILITIES and UN rights conventions» er et partnerskapsbasert prosjekt for gjensidig utveksling mellom Norge og Tanzania.
Fontene forskning 14.12.2023
Artikkelens tema er betraktninger rundt det å flytte ut av foreldrehjemmet som ung voksen med en utviklingshemming. Informantene er åtte unge voksne med Downs syndrom og 25 foreldre, og artikkelen har en kvalitativ tilnærming med intervjuer og tematisk analyse. Funnene avdekker ulike posisjoner mellom foreldre og unge voksne når det gjelder ønsker og behov knyttet til å bo utenfor foreldrehjemmet.
Fontene forskning 14.12.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt