Din Hørsel
10.11.2017
Din Hørsel har samlet HLFs fire siste generalsekretærer for å snakke om inkluderende arbeidsliv. Konklusjon: Vi er ikke i mål.
>> Arbeidslivet er i rivende utvikling.
Tradisjonelle stillinger forsvinner og nye kommer til.
>> Kravet til mer og ny kompetanse øker.
>> Eldrebølgen slår snart inn for fullt. >> Jobbformidlingen endres.
>> Kan vi stille strengere krav? >> Er et «mangfoldbudsjett» en vei å gå?
Dette er noen av temaene de fire generalsekretærene Johan Martin Leikvoll, Kenneth Stien, Geir Lippestad og Anders Hegre snakker sammen om i dette intervjuet.
Over 85.000 personer er i dag registrert som ordinært arbeidsledige eller arbeidssøkere som deltar på tiltak hos NAV. Cirka 200.000 personer har nedsatt arbeidsevne, ifølge NAV. Mange av disse er hørselshemmede og andre funksjonshemmede som av ulike grunner sliter ekstra med å komme inn i arbeidslivet.
AH: -Nøkternt beregnet er det 55.000 høreapparatbrukere i alderen 18-64 år som trenger høreapparat, og rundt 400.000 i denne yrkesaktive aldersgruppen som har en hørselsutfordring. En av seks av disse har så store problemer med å fungere at de vurderer å gå ut av arbeidslivet. Det er for mange.
JML: -Dette er ille for dem det gjelder, men vi må ikke glemme at fem av seks faktisk greier seg bra i arbeidslivet. Det hørselshemmede og andre funksjonshemmede trenger, er en tilrettelagt arbeidsplass. Noen trenger veldig enkel tilrettelegging, andre større.
GL: -Det er altfor mange i yrkesaktiv alder som holdes utenfor arbeidslivet.
Avtalen om inkluderende arbeidsliv har ikke fungert som ønsket, hverken når det gjelder små eller store bedrifter. Jeg tror ikke det handler så mye om fordommer lenger, men om mangel på kunnskap. HLF som organisasjon og HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester er viktige i denne sammenhengen, ved at de tilbyr og sprer kunnskap til dem som har behov for det. Men vi trenger også et skolesystem som ser viktigheten av like rettigheter for alle. Det er avgjørende at mennesker skal greie seg i arbeidslivet senere.
AH: -Sentralt i dette står universell utforming. HLFs egen undersøkelse fra 2015 viser at en av seks har problemer med å henge med i samtalene på jobben. For disse er god akustikk, lydutjevningsanlegg og eget kontor viktig. Det gjør hørselshemmede bedre i stand til å mestre jobbhverdagen her og nå, og også for å unngå å havne i en vanskelig situasjon senere. Universell utforming er dessuten bra for alle. Jeg oppfordrer også alle arbeidsgivere til å tilby alle sine ansatte en hørselstest for å kunne avdekke eventuelle hørselstap og dermed kunne sette i gang nødvendige tiltak tidlig.
KS: Begrepene funksjonshemming og nedsatt arbeidsevne brukes litt om hverandre. Å ha nedsatt funksjonsevne betyr ikke nødvendigvis å ha nedsatt arbeidsevne. Mange hørselshemmede kan være fullt ut arbeidsdyktige når man tilrettelegger med for eksempel telespole og teleslynge. Ikke minst må dette være viktig å ha for øye når vi vet at behovet for arbeidskraft vil øke i årene som kommer, ikke minst på grunn av eldrebølgen, fordi vi da må kvalifisere og tilrettelegge for enda flere arbeidstagere. Smarte arbeidsgivere ser d
Gå til medietTradisjonelle stillinger forsvinner og nye kommer til.
>> Kravet til mer og ny kompetanse øker.
>> Eldrebølgen slår snart inn for fullt. >> Jobbformidlingen endres.
>> Kan vi stille strengere krav? >> Er et «mangfoldbudsjett» en vei å gå?
Dette er noen av temaene de fire generalsekretærene Johan Martin Leikvoll, Kenneth Stien, Geir Lippestad og Anders Hegre snakker sammen om i dette intervjuet.
Over 85.000 personer er i dag registrert som ordinært arbeidsledige eller arbeidssøkere som deltar på tiltak hos NAV. Cirka 200.000 personer har nedsatt arbeidsevne, ifølge NAV. Mange av disse er hørselshemmede og andre funksjonshemmede som av ulike grunner sliter ekstra med å komme inn i arbeidslivet.
AH: -Nøkternt beregnet er det 55.000 høreapparatbrukere i alderen 18-64 år som trenger høreapparat, og rundt 400.000 i denne yrkesaktive aldersgruppen som har en hørselsutfordring. En av seks av disse har så store problemer med å fungere at de vurderer å gå ut av arbeidslivet. Det er for mange.
JML: -Dette er ille for dem det gjelder, men vi må ikke glemme at fem av seks faktisk greier seg bra i arbeidslivet. Det hørselshemmede og andre funksjonshemmede trenger, er en tilrettelagt arbeidsplass. Noen trenger veldig enkel tilrettelegging, andre større.
GL: -Det er altfor mange i yrkesaktiv alder som holdes utenfor arbeidslivet.
Avtalen om inkluderende arbeidsliv har ikke fungert som ønsket, hverken når det gjelder små eller store bedrifter. Jeg tror ikke det handler så mye om fordommer lenger, men om mangel på kunnskap. HLF som organisasjon og HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester er viktige i denne sammenhengen, ved at de tilbyr og sprer kunnskap til dem som har behov for det. Men vi trenger også et skolesystem som ser viktigheten av like rettigheter for alle. Det er avgjørende at mennesker skal greie seg i arbeidslivet senere.
AH: -Sentralt i dette står universell utforming. HLFs egen undersøkelse fra 2015 viser at en av seks har problemer med å henge med i samtalene på jobben. For disse er god akustikk, lydutjevningsanlegg og eget kontor viktig. Det gjør hørselshemmede bedre i stand til å mestre jobbhverdagen her og nå, og også for å unngå å havne i en vanskelig situasjon senere. Universell utforming er dessuten bra for alle. Jeg oppfordrer også alle arbeidsgivere til å tilby alle sine ansatte en hørselstest for å kunne avdekke eventuelle hørselstap og dermed kunne sette i gang nødvendige tiltak tidlig.
KS: Begrepene funksjonshemming og nedsatt arbeidsevne brukes litt om hverandre. Å ha nedsatt funksjonsevne betyr ikke nødvendigvis å ha nedsatt arbeidsevne. Mange hørselshemmede kan være fullt ut arbeidsdyktige når man tilrettelegger med for eksempel telespole og teleslynge. Ikke minst må dette være viktig å ha for øye når vi vet at behovet for arbeidskraft vil øke i årene som kommer, ikke minst på grunn av eldrebølgen, fordi vi da må kvalifisere og tilrettelegge for enda flere arbeidstagere. Smarte arbeidsgivere ser d
