Fagpressenytt

TINGENES TILSTAND er, dessverre, prekær. Vi ser globale og lokale trender føre oss lengre fra målet om en bærekraftig og rettferdig verden for hvert år som går. En liten partybuss med 26 hovedsakelig hvite, heterofile cismenn som pusher 50 eier like mye som de 3,9 milliarder fattigste i verden. Hetebølger med påfølgende skogbranner herjer land etter land på grunn av klimagassutslipp. Matjorda vår utarmes av intensiv kjemikaliebruk i det industrialiserte landbruket, samtidig som landbruksarealer ofres til fordel for annen industri - eller vei, eller datasentre, eller hytter.
Dette er kun noen eksempler. Og de er mildt sagt overveldende i seg selv. Mange av oss føler en enorm frustrasjon over rutsjebanen vi er på vei ned, men vi føler oss likevel lammet av avmakt. Avmakten kommer av at vår påvirkning på hvilken vei seilet skal spennes til stadighet blir mindre. Det er de rikes partybuss et bevis på.
Når penger blir makt, og pengene er ujevnt fordelt, er også demokratiet ujevnt fordelt. Det er de som har hatt mulighet til å gjøre investeringer - og dermed har dype særinteresser for å sikre fortjeneste på sin investering - som i altfor stor grad har styrt oss inn i klima- og naturmangfoldskrisa. De har forså vidt også skapt de dype negative samfunnskonsekvensene som den enorme sosioøkonomiske ulikheten bringer med seg.

VI LEVER I ei tid hvor vi splittes fra oss selv, hverandre og livsgrunnlaget vårt. FNs klimapanel publiserte nylig del 1 av 3 av sin h