AddToAny

Aktivering - et komplekst felt for forskning og praksis

Aktivering har vært et nøkkelbegrep både i norsk og europeisk velferdspolitikk siden 1990-tallet. Personer som av ulike årsaker søker hjelp i velferdssystemet vil ofte bli tilbudt eller sluset inn i aktiveringstiltak eller -programmer.
Med dette har aktiveringspolitikken også blitt en stadig viktigere arena for sosialt arbeids praksis. Hensikten med artikkelen er å undersøke hva slags kunnskap og hvilke begrensninger ulike typer aktiveringsforskning frembringer og drøfte hva slags type aktiveringsforskning vi trenger for å understøtte utøvelse av aktiveringsarbeidet. Aktivering er et komplekst fenomen og artikkelen peker på begrensningene ved å studere aktivering ut fra enkeltnivåer, enten som politikk eller som praksis. Forfatteren argumenterer for en forskningstilnærming som inkluderer flere dimensjoner av aktivering, så som relasjonelle, institusjonelle, organisatoriske og strukturelle forhold. Med et slikt kontekstualiserende opplegg vil man kunne frembringe kunnskap som rommer aktiveringens kompleksitet.

Aktivering har vært et nøkkelbegrep både i norsk og europeisk velferdspolitikk siden 1990-tallet. Aktiveringspolitikkens mål er å bringe dem som står utenfor arbeidsmarkedet inn i inntektsgivende arbeid. I norsk kontekst er aktiveringspolitikken nært knyttet til sosialpolitikken på grunn av den sentrale betydningen arbeid og arbeidsmarkedsdeltakelse tillegges både med hensyn til inntektssikring, selvforsørgelse, sosial inklusjon, status og selvrealisering (Halvorsen, 2012). Aktiveringspolitikken har gjennom de siste tiårene utvidet seg til å omfatte stadig flere målgrupper. Mange mennesker berøres derfor av politikken og dens målsetting. Personer som av ulike årsaker søker hjelp i velferdssystemet vil ofte bli tilbudt eller sluset inn i aktiverings-tiltak eller -programmer. Med dette har aktiveringspolitikken også blitt en stadig viktigere arena for sosialt arbeids praksis.

Arbeidet med brukere i aktiveringsfeltet er komplekst fordi det foregår innenfor rammer av både nasjonale og lokale institusjonelle forhold, med ulike regelverk og organisatoriske kontekster med aktører og profesjoner med ulike interesser (Caswell, Kupka, Larsen & Berkel 2017). At aktiveringsarbeidet er komplekst og utfordrende gjenspeiles også i resultatene fra den norske aktiveringspolitikken: Kun ca. 25-30 prosent av dem som deltar i ulike former for aktiveringstiltak eller -programmer kommer i inntektsgivende arbeid (Lødemel & Johannessen, 2005; Rønsen & Skardhamar, 2006, 2009; Lima & Naper, 2013; Statistisk sentralbyrå, 2017; van der Wel, 2019). Det betyr at de fleste brukerne ikke kommer i jobb gjennom aktiveringstiltak. For disse brukerne kan aktivering oppleves som lite tilfredsstillende fordi deres forventninger om å komme i jobb ikke innfris (Hansen, 2018a). Også for sosialarbeiderne kan manglende resultater av aktiveringsarbeidet oppleves frustrerende. Det er derfor viktig å få fram kunnskap som kan bidra til at aktiveringen lykkes, både for brukerne, for utøverne og for byråkratene og politikerne som utformer og vedtar aktiveringspolitikken. Temaet for denne artikkelen er kunnskapsgrunnlaget for aktivering, det vil si aktiveringspolitikken og aktiveringsarbeidet. Grunnantagelsen i denne studien er at politikk og praksis er nær forbundet og sammenvevd ved at politikken kommer til uttrykk gjennom praksis, samtidig som praksis kan modifisere eller omforme rådende politikk (Lipsky, 2010; Brodkin, 2013). Eksisterende forskning på aktiveringspolitikk og på aktiveringspraksis er viktig som kunnskapsgrunnlag i det de hver for seg bidrar med kunnskap om ulike sider ved aktivering. Hensikten med denne artikkelen er imidlertid å undersøke hva slags kunnskap ulike typer aktiveringsforskning frambringer og drøfte hvordan disse formene for kunnskap kan bidra til å understøtte utøvelsen av aktiveringsarbeidet, slik at hensikten med aktivering oppnås og formålet med aktivering innfris både på politikknivå og på individnivå.

Jeg vil først gjør rede for forskjellige typer aktiveringsforskning og peke på mulige begrensninger ved forskningen innen dette feltet. Aktiveringsforskningsfeltet er et stort felt å dekke og denne artikkelen har ikke som ambisjon å gi en systematisk oversikt over forskningsfeltet. Ambisjonen med artikkelen er snarere å løfte fram forskning som representerer ulike typer problemstillinger og metodiske tilnærminger for å kunne drøfte hvordan man kan studere aktiveringens kompleksitet.

Aktiveringsforskningsfeltet

Berkel, Graf og Sirovatka (2011,1), definerer aktivering som bestående av «programmer og tjenester rettet mot å øke arbeidslediges ansettelsesbarhet (employability) og deltakelse i arbeidsmarkedet». Dette er en bred og generell definisjon som peker på at målet med aktivering er å øke brukernes muligheter for å komme i arbeid. Aktivering kan imidlertid ta ulike former, bestå av mange ulike elementer og den kan være rettet mot ulike målgrupper som har særlige og ulike utfordringer med å komme i jobb. I sitt state-of-the art-bidrag i boken «Frontline delivery of welfare to work» (Berkel et al.) gir Berkel en oversikt over forskningen på aktiveringstjenester. Litteraturgjennomgangen viser hvor omfattende, mangfoldig og til dels uoversiktlig dette forskningsfeltet er. Det at forskningsfeltet framstår som uoversiktlig avspeiler aktiveringens kompleksitet, at aktivering både kan rettes mot svært ulike brukergrupper og at den kan komme til uttrykk på mangfoldige vis. Kanskje kan man ikke snakke om aktivering som ett fenomen. Det er i seg selv en utfordring som fordrer en kontekstualiserende tilnærming for forskningen i dette feltet.

I norsk kontekst har aktivering utvidet seg til å omfatte stadig flere grupper av brukere og typer stønader, for eksempel enslige forsørgere, langtidssykmeldte, psykisk syke, rusmisbrukere, sosialklienter og arbeidsledige. I denne artikkelen bruker jeg begrepet aktivering om opplegg som retter seg mot brukere som står uten tilknytning til arbeidsmarkedet uansett årsak, og som ikke er omfattet av opplegg rettet mot brukergrupper som mottar ordinære stønader som sykepenger og dagpenger, men som får tilbud om særskilte tiltak, programmer og/eller oppfølging med tanke på å komme i jobb. Disse brukergruppene kan omfatte for eksempel sosialklienter, brukere på individstønad eller deltakere i kvalifiseringsprogrammet.

Ulike typer aktiveringsforskning

Jeg vil nå presentere noen forskningsbidrag som er relevant for aktiveringspraksisfeltet, ikke så mye for å fortelle hva vi vet om aktivering, men heller for å si noe om hvilken type kunnskap de ulike formene for aktiveringsforskning bidrar med. Aktiveringsforskningen kan med andre ord deles inn etter hva slags kunnskap den har som ambisjon å skape, hvilke problemstillinger den vil undersøke og hvilke metoder og kilder som da blir relevante. I denne artikkelen avgrenser jeg meg til å presentere aktiveringsforskningsbidrag som er relevant for aktiveringsarbeid eller aktiveringspraksis. For dette formålet er praksisnær forskning relevant. Det vil si forskning på hvordan aktivering utøves i møte mellom brukere og praktikere, eller sosialarbeidere og eventuelt andre aktører (Støkken & Willumsen, 2017). Den praksisnære forskningen faller innenfor en av to tradisjoner. Den ene er forskerstyrt forskning på praksis mens den andre er praksisforskning hvor praktikere og/eller brukere inkluderes som medforskere (Uggerhöj, 2011). Ettersom brukeres og praktikeres erfaringer og praksis ofte henger sammen med det som foregår på institusjonelt nivå og på strukturnivå, er også forskning på aktiveringspolitikk relevant. Med aktiveringspolitikkforskning menes her forskning på aktivering slik den er formulert i offentlige og politiske dokumenter, for eksempel stortingsmeldinger eller proposisjoner. Sist men ikke minst er aktiveringsforskning med et brukerperspektiv relevant for denne artikkelen, fordi spørsmålet om hvorvidt aktiveringspolitikken har lykkes avhenger av hva brukerne har fått ut av å delta i aktivering (Valkenburg, 2007), uavhengig av hva den formalpolitiske målsettingen med aktivering er.

Forskning på aktiveringspolitikk

Den første typen aktiveringsforskning er studier av formell aktiveringspolitikk. Det vil si slik aktiveringspolitikken er tenkt, ideelt sett. I denne forskningen stilles det for eksempel spørsmål om hvilke prinsipper som ligger til grunn, hva som er formålet med aktivering. Er det at deltakerne skal komme i jobb? Bedre livskvalitet? Skal aktivering fremme borgernes deltakelse og sosiale inklusjon? Er målet å redusere velferdsbudsjettene og forebygge fattigdom og sosial eksklusjon? Disse studiene fokuserer ofte på hvordan aktivering er designet (se Lødemel & Trickey, 2001; Betzelt & Botfelt, 2011; Kildal & Nilssen, 2011). Det betyr at forskerne er opptatt av hvilken tilnærming man har til hva som skal til for at man skal nå de politiske målene om at folk skal komme i jobb, bli selvforsørgende og sosialt inkludert. Disse studiene er ofte basert på analyser av ulike former for dokumenter, så som stortingsmeldinger, offentlige utredninger, lovverk, reguleringer og retningslinjer.

Eksempler på politikkstudier er studier som beskriver enkelte lands aktiveringspolitikk eller som sammenlikner aktiveringspolitikk på tvers av land eller regioner, og som identifiserer hva slags type aktivering de enkelte lands (regioner eller fylker) aktiveringspolitikk er (se Lødemel & Trickey, 2001; Bengtson, 2014; Lødemel & Moreira, 2014). Et eksempel er studier som kategoriserer aktivering til ulike typer (Bonoli, 2010; Lødemel & Moreira, 2014). I internasjonal og nordisk litteratur kategoriseres aktivering gjerne som enten Work-first eller Human Resource Development (HRD)-tilnærming (Lødemel & Moreira, 2014). Work-first tilnærmingen tar sikte på raskest mulig overgang til jobb, det vil si en hvilken som helst jobb, og brukerne tilbys derfor som oftest kun arbeidssøking eller praksisplass som aktiveringstiltak. Den andre formen for aktivering, også kalt Human Capital Development (Dahl, 2003), tar sikte på å tilføre brukerne kompetanse og ressurser som er i tråd med arbeidsmarkedets behov og dermed øke brukernes sjanser for å få jobb. Disse to formene for aktivering kontrasteres gjerne som henholdsvis pisk eller gulrot (Lødemel & Trickey, 2001). Work-first tilnærmingen anvender mer tvingende strategier, gjennom bruk av sanksjoner og vilkår, mens HRD-tilnærmingen anvender strategier som tar sikte på å styrke individet og gjøre det i stand til å komme inn på arbeidsmarkedet.

Denne typen aktiveringsforskning kan være nyttig for å sammenlikne aktivering på tvers av land eller på

Les mer

Flere saker fra Fontene forskning

Disputas «Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet: en mer inkluderende bedriftskultur?» Kuznetsova disputerte ved NTNU med sin avhandling Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet: en mer
Fontene forskning 20.08.2019
Profilen Hun har reist over hele verden og jobbet med mange spørsmål innen sosialt arbeid.
Fontene forskning 20.08.2019
Artikkelen presenterer funn fra brukerstyrte dialogseminarer med tjenestemottakere i Nav om deres gode erfaringer med Nav.
Fontene forskning 19.06.2019
Arbeidsmarkedstiltak har som mål å styrke tiltaksdeltakeres muligheter for inntektsgivende arbeid.
Fontene forskning 19.06.2019
I artikkelen presenteres resultater fra en studie av tre forskningssirkler gjennomført i samarbeid mellom miljøterapeuter i tjenester til personer med utviklingshemming og forskere ved VID vitenskapelige høgskole.
Fontene forskning 18.06.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt