I de verste tilfellene er kanskje norske givere med på å underbygge kriminell aktivitet, mener Grimstad.
- Norske givere gjør ikke nok for å stanse enkeltpersoner som misbruker midler og presser ansatte i den lokale organisasjonen til å delta i økonomisk kriminalitet. Så lenge de lokale partnere som begår økonomisk kriminalitet mottar midler fra norske givere, kan de fortsette som før, sier Erling Grimstad. Neste uke arrangerer han et seminar for bistandsbransjen om korrupsjon, misligheter og regelbrudd i bistandsbransjen.
Han arbeider med gransking og overholdelse, og har blant annet bakgrunn som førstestatsadvokat i Økokrim, politietterforsker, etterforsker i FN. I tillegg har han utført flere granskningsoppdrag for Utenriksdepartementet og Norad, og vært ansvarlig for varslingstjenestene til flere bistandsorganisasjoner.
Grimstad har sett flere eksempler på andre lands givere som har en svært mye strengere kontroll med lokal partners bruk av midler, enn hva mange norske donorer har.
- Det er derfor grunn til å spekulere i om givere fra Norge er mer risikoutsatt for misligheter i bistandsprosjekter enn mange andre land, nettopp fordi vi ikke har tradisjon for de samme formene for styring og kontroll i bistandsprosjekter, sier han.
Ut fra egen erfaring mener Grimstad at kriminelle er mer forsiktig med å fralure midler fra de som slår knallhardt ned på misligheter og som har kontrollrutiner på plass for å avdekke slikt.
Dårlig ledelse og misbruk
- Det er en klar sammenheng mellom dårlig ledelse og negative hendelser som press overfor ansatte til å dekke over misbruk av midler, utarbeidelse av uriktig dokumentasjon, forfalskning av kostnadsbilag og trakassering av medarbeidere. Det
