HK-Nytt
23.01.2019
Ikke bedt på jobbfest, advarsel for fett hår, nektet ledige timer. Monica Holm forteller om ni år med det hun kaller psykisk terror fra sjefene sine.
Det er bare noen av ingrediensene i historien HK-medlemmet Monica Holm forteller i denne saken. Episoder med utfrysing, advarsler og sanksjoner har funnet sted over flere år. Til sammen har hun opplevd det som mobbing og trakassering.
For ni år siden begynte Monica Holm som butikkmedarbeider på Rema 1000 i bygda Lom i Oppland. Da butikken ble lagt ned i fjor høst, sendte hun et sju sider langt brev til Ole Robert Reitan, toppsjefen i Rema 1000. I brevet skriver hun om hvordan hun har opplevd å være ansatt i butikken. Hun hadde alltid drømt om å jobbe i butikk, og gledet seg til å ta fatt. Men drømmen ble alt annet enn rosenrød.
Tok opp ting
Det begynte i det små. Med at Monica påpekte at hun ikke fikk tarifflønn. Selv om det ikke var tariffavtale i butikken, hadde kjøpmannen, som butikksjefene kalles i Rema-systemet, sagt at de fulgte gjeldende tariff. Hun fikk etterbetalt lønn, men oppfattet at sjefen syntes hun var brysom. Senere påpekte Monica at hun skulle ha lønn for 17. mai siden den falt på hennes arbeidsdag. En egen lov sier at ansatte skal ha betalt denne dagen, selv om arbeidsplassen holder stengt. Det fikk hun ikke gjennomslag for.
Monica var medlem i Handel og Kontor, som den eneste på arbeidsplassen. Da hun forsøkte å få flere til å melde seg inn i forbundet, fikk hun beskjed fra sjefen om ikke å plage kollegene sine.
- Han spurte rett ut om jeg ville prøve å ødelegge bedriften, sier hun.
Varsel om oppsigelse
I 2011 ble Monica innkalt til et møte med sjefen. Hun fikk beskjed om at han ville si henne opp på grunn av innskrenkninger, forteller hun. Men Monica var langt fra den siste som hadde blitt ansatt i butikken, og var derfor ikke den som først skulle ut. Saken ble gjenstand for behandling i den såkalte tvisteløsningsnemnda, og endte med at Monica fikk en større stilling enn hun hadde hatt. Hun gikk fra en 30 prosent stilling til en 60 prosent stilling. Det var en gledens dag for Monica, som lenge hadde forsøkt å få en høyere stilling ved å kreve fortrinnsrett til ledige timer, uten å få det.
Men det fikk også negative konsekvenser.
«Jeg ble etter dette aldri godtatt av kjøpmannen, og han startet fra denne dagen en psykologisk terror mot meg som har vært helt forferdelig å oppleve. Jeg har flere ganger vært på nippet til å si opp, og har slitt fryktelig psykisk etter alt som har kommet», skriver Monica i brevet til Rema-sjef Reitan.
Utfrysing og hakking
Monica følte at sjefen ville bli kvitt henne. I ettertid har hun fått høre fra kolleger at de hadde fått beskjed fra ham om å følge nøye med på Monica og rapportere om hun gjorde den minste feil, forteller hun.
- Jeg følte meg litt fryst ut. Det var mye hakking på meg, det virket som om sjefen var ute etter meg hele tiden, sier hun.
- Han prata ikke noe særlig med meg, jeg fikk bare beskjed om å gjøre ting.
Arbeidet hun fikk tildelt var ensformig, syntes Monica.
- Jeg fikk mye kjedelig arbeid, jeg ble stående i kassa, mens de andre også fikk ta imot varer og fylle inn i hyllene, forteller hun.
Monica ba om å få større variasjon i arbeidet, slik arbeidsmiljøloven sier at det skal legges til rette for. Det fikk hun ikke.
Klump i magen
Monica forteller HK-Nytt om en lang rekke episoder fra tida i Rema som til sammen har fått henne til ikke å føle seg velkommen og inkludert på arbeidsplassen: Om den gangen hun ikke ble invitert til en fest med jobben, den gangen hun ikke var invitert på personalmøte, om julebonusen alle utenom henne fikk. Og om alle de gangene hun fikk avslag på søknader om å gå opp i stilling.
«Det var
Les opprinnelig artikkelFor ni år siden begynte Monica Holm som butikkmedarbeider på Rema 1000 i bygda Lom i Oppland. Da butikken ble lagt ned i fjor høst, sendte hun et sju sider langt brev til Ole Robert Reitan, toppsjefen i Rema 1000. I brevet skriver hun om hvordan hun har opplevd å være ansatt i butikken. Hun hadde alltid drømt om å jobbe i butikk, og gledet seg til å ta fatt. Men drømmen ble alt annet enn rosenrød.
Tok opp ting
Det begynte i det små. Med at Monica påpekte at hun ikke fikk tarifflønn. Selv om det ikke var tariffavtale i butikken, hadde kjøpmannen, som butikksjefene kalles i Rema-systemet, sagt at de fulgte gjeldende tariff. Hun fikk etterbetalt lønn, men oppfattet at sjefen syntes hun var brysom. Senere påpekte Monica at hun skulle ha lønn for 17. mai siden den falt på hennes arbeidsdag. En egen lov sier at ansatte skal ha betalt denne dagen, selv om arbeidsplassen holder stengt. Det fikk hun ikke gjennomslag for.
Monica var medlem i Handel og Kontor, som den eneste på arbeidsplassen. Da hun forsøkte å få flere til å melde seg inn i forbundet, fikk hun beskjed fra sjefen om ikke å plage kollegene sine.
- Han spurte rett ut om jeg ville prøve å ødelegge bedriften, sier hun.
Varsel om oppsigelse
I 2011 ble Monica innkalt til et møte med sjefen. Hun fikk beskjed om at han ville si henne opp på grunn av innskrenkninger, forteller hun. Men Monica var langt fra den siste som hadde blitt ansatt i butikken, og var derfor ikke den som først skulle ut. Saken ble gjenstand for behandling i den såkalte tvisteløsningsnemnda, og endte med at Monica fikk en større stilling enn hun hadde hatt. Hun gikk fra en 30 prosent stilling til en 60 prosent stilling. Det var en gledens dag for Monica, som lenge hadde forsøkt å få en høyere stilling ved å kreve fortrinnsrett til ledige timer, uten å få det.
Men det fikk også negative konsekvenser.
«Jeg ble etter dette aldri godtatt av kjøpmannen, og han startet fra denne dagen en psykologisk terror mot meg som har vært helt forferdelig å oppleve. Jeg har flere ganger vært på nippet til å si opp, og har slitt fryktelig psykisk etter alt som har kommet», skriver Monica i brevet til Rema-sjef Reitan.
Utfrysing og hakking
Monica følte at sjefen ville bli kvitt henne. I ettertid har hun fått høre fra kolleger at de hadde fått beskjed fra ham om å følge nøye med på Monica og rapportere om hun gjorde den minste feil, forteller hun.
- Jeg følte meg litt fryst ut. Det var mye hakking på meg, det virket som om sjefen var ute etter meg hele tiden, sier hun.
- Han prata ikke noe særlig med meg, jeg fikk bare beskjed om å gjøre ting.
Arbeidet hun fikk tildelt var ensformig, syntes Monica.
- Jeg fikk mye kjedelig arbeid, jeg ble stående i kassa, mens de andre også fikk ta imot varer og fylle inn i hyllene, forteller hun.
Monica ba om å få større variasjon i arbeidet, slik arbeidsmiljøloven sier at det skal legges til rette for. Det fikk hun ikke.
Klump i magen
Monica forteller HK-Nytt om en lang rekke episoder fra tida i Rema som til sammen har fått henne til ikke å føle seg velkommen og inkludert på arbeidsplassen: Om den gangen hun ikke ble invitert til en fest med jobben, den gangen hun ikke var invitert på personalmøte, om julebonusen alle utenom henne fikk. Og om alle de gangene hun fikk avslag på søknader om å gå opp i stilling.
«Det var
