Fagpressenytt

- De fleste trusler kommer via chat, e-post eller telefon. Som oftest er det frustrasjon over at banken ikke kan eller vil gjøre noe eller at kunden blir bedt om å gjennomføre noe. I mange tilfeller er truslene veldig grove, slik som bombetrusler, drapstrusler eller at de skal komme etter familien til den ansatte. Slike tilfeller følges tett opp, sier sikkerhetsdirektør Anders Hardangen.

Rådgiverne møter kundene i sårbare øyeblikk

Mange av truslene i fjor hang sammen med bankens krav om relegitimering og at folk opplever usikkerhet for egen økonomi.

- Rådgiverne møter kundene i sårbare øyeblikk. Da kan det fort komme en utblåsning. I tillegg er det flere tilfeller der kunder truer med selvmord, sier Hardangen. I disse tilfellene henviser rådgiverne til hjelpetelefoner og i alvorlige tilfeller tar man også kontakt og med helsevesenet.

- Vi gjør hele tiden individuelle vurderinger, men vi ønsker ikke å sitte på opplysninger som kunne hjulpet noen, sier sikkerhetsdirektøren, som understreker at de alltid følger opp de ansatte etter slike hendelser.

IKKE BARE VINNING

I fjor fikk finans en ny trusseldimensjon med krigen i Ukraina.

- Tidligere har truslene mot finans vært nesten utelukkende finansielt motivert. Med krigen i Ukraina må vi nå også jobbe ut fra at noen kan ønske å skade vestlige og norske interesser, og at dette kan være en høykompetent aktør. Vi må forberede oss for at vi kan havne i konflikt med andre land, der de ønsker å sabotere det fi