Nå er det slik at jeg ikke er noen ekspert på domstolenes organisering, men som statsautorisert tolk og translatør er jeg like fullt en aktør i det norske domstolsystemet, og som profesjonell yrkesutøver har jeg mine tanker rundt både styrking av rettssikkerheten og effektivisering av ressursbruk når det gjelder bruk av tolking og oversettelse i hele sakskjeden.
Derfor var jeg veldig spent på hvilke tiltak Domstolkommisjonen ville foreslå akkurat når det gjelder mitt fagfelt. Forslaget til Tolkelov var på høring i mars 2019 og loven er fremdeles ikke vedtatt, så forhåpningene mine var store. Men jeg ble skuffet. Anbefalinger på bakgrunn av hva?
«På kort sikt»
De anbefalingene Domstolkommisjonen kom med i NOU'en og som gjelder tolking og oversettelse i domstolene har dessverre fint lite med verken rettssikkerhet eller effektiv ressursbruk å gjøre.
I utredningen leser vi: «Et av de mest aktuelle bruksområdene for kunstig intelligens i domstolene på kort sikt er automatiske oversettelser».
Jeg gjør spesielt oppmerksom på det tidsperspektivet Domstolkommisjonen nevner her, «på kort sikt», og vil fortelle litt om det verktøyet som ifølge utredningen skal være løsningen på problemet.
«I nær fremtid» skal man satse på «ELITR, European Live Translator [som] er et program med mål om å utvikle effektive og pålitelige tjenester for automatisk talegjenkjenning (tale-til-tekst), automatisk oversettelse av tale og tekst og automatisk genererte referater fra møter.
Dialekt-problemer
Info om prosjektet finnes på prosjektets nettside, og jeg får dessverre inntrykk av at ingen i Domstolkommisjonen har tatt seg tid til å lese
