«Kom igjen da Imran, hvor lenge skal vi vente her?» - roper barna som venter bak henne. Til slutt dytter de Imran ned, for så å skli selv. Etter at dette gjentar seg et par ganger, går Imran videre. Alene.»
Dette er en liten episode fra barnehagehverdagen til Imran (2,5 år). Hun prøver så godt hun kan, hun inviterer med blikk og smil, men dette forstår ikke barna fordi Imran sier ingenting. Hun snakker lite norsk.
Det viser seg at det er flere ting som har betydning om barnets språk i barnehagealder. En av dem er den sosiale bakgrunnen, foreldres utdannelsesnivå og det språklige miljøet i barnehagen. Forhandlinger er viktig i leken, og leker med mye språklig samhandling er særlig språkfremmende. Barnehagen bør balansere arbeidet sitt mellom uformelle og mer formelle/planlagte språklæringssituasjoner, for å fremme språkstimulering for flerspråklige barn.
Kan ikke erstattes av voksne
Barna har en spesiell betydning for hverandre, både språklig og sosialt sett, som ikke kan erstattes av voksne.
Blant andre har Karrebæk (2011) sett på hvordan barn kan lære et andrespråk gjennom lek. Funnene viser at å komme inn i leken når du ikke snakker lekespråket, er ingen selvfølge.
Gjennom lek med andre får barn styrket og forbedret sosialkompetanse og språkkompetanse. De lærer å håndtere konflikter, løse situasjoner som oppstår og hvordan de skal fungere sammen med andre. De prøver ut, eksperimenterer og utforsker.
Dette har gjort meg nysgjerrig på følgende; hva med de barna som blir ekskludert fra leken?
Barnehagehverdagen til Imran, vekket min interesse for temaet. Imran snakket lite norsk og ble konstant utestengt fra leken. Hun gikk rundt alene store deler av barnehagedagen. Hun ble sendt ut av rom når d
