AddToAny

«Nært, men på avstand» - En kvalitativ metasyntese om pasienters erfaring med fysioterapi via telerehabilitering

«Nært, men på avstand» - En kvalitativ metasyntese om pasienters erfaring med fysioterapi via telerehabilitering
Vitenskapelig artikkel Andrea Wensberg Kulseng, B.Sc. fysioterapeut, Apexklinikken og Optimal klinikk og trening, Oslo.
[email protected]

Anne Gretland, førstelektor, fagansvarlig studieretning mastergrad innen psykomotorisk fysioterapi, Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet.

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 19. mai 2020. Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.

Sammendrag

Bakgrunn: Rehabilitering er en sentral del av fysioterapitjenesten. Innføring av flere nasjonale handlingsplaner, der digitalisering står i fokus, kan tyde på at tradisjonell rehabilitering vil måtte endres og tilpasses. Telerehabilitering er en tilnærming som hevdes å kunne øke tilgjengelighet. Hensikten med denne studien var å undersøke pasienters erfaring med fysioterapi over avstand.

Metode: Kvalitativ metasyntese. Litteratursøk i databasene PubMed, Svemed+, Embase, AMED og CINAHL. Studiens funn er analysert som om det var intervjudata.

Funn: Fire kvalitative studier ble inkludert for analyse. Tre hovedtemaer ble utarbeidet av analyseprosessen: «betydningen av menneskelig relasjon», «motivasjon og mestring», og «utfordringer med teknologi».

Konklusjon: Studien tilfører forskningsfeltet innsikter fra kvalitativ forskning om pasienters erfaring med fysioterapi over avstand. Studiens funn tyder på at pasienter opplever kontinuerlig støtte fra fysioterapeut som viktig i et telerehabiliteringsforløp. De løse rammene med tilnærmingen bidro til en følelse av mestring og kontroll over egen helse. Flere av informantene savnet fysisk kontakt med fysioterapeuten. En forutsetning for gode opplevelser var for mange god teknisk kvalitet på det teknologiske utstyret som ble benyttet.

Nøkkelord: Fysioterapi, telerehabilitering, teknologi, pasienterfaringer.

Abstract

«Close, but distant». A qualitative meta synthesis on patient experience with physical therapy through telerehabilitation

Background: Rehabilitation is a fundamental part of physical therapy. The introducing of several national action plans with focus on digitalization, indicates that traditional rehabilitation has to be altered and modified. Tele-rehabilitation is a specific approach that states to increase availability and to contribute to more efficient services. The main purpose of this study was to investigate patients experience with physiotherapy by distance.

Method: Qualitative meta synthesis. Literature search through databases PubMed, Svemed+, Embase, AMED and CINAHL. The findings of the study are analysed as interview (-based) data.

Findings: Four qualitative studies were included for analysis. Three main topics were then drafted through the analysis: «the significance of human relations», «motivation and mastery experiences» and «challenges with technology».

Conclusion: This study adds insight to the current research field on how patients experience physiotherapy by distance. Findings indicates that experiences of continuous support from the therapist as an important factor in a tele-rehabilitation process. This kind of open approach contributed to a feeling of control of one's own health and at the same time, mastery. Several of the informants felt a lack of physical contact with the therapist. For many, a factor that was essential for having a good experience, was the use of high-quality equipment.

Keywords: Physiotherapy, tele-rehabilitation, technology, patient experience.

Innledning

Rehabilitering er en sentral del av fysioterapitjenesten. Tradisjonelt sett har rehabilitering vært basert på møter som finner sted ansikt-til-ansikt (1). Innføring av flere nasjonale handlingsplaner, der digitalisering står i fokus, kan tyde på at rehabilitering kan måtte endres og tilpasses.

Samhandlingsreformen pålegger kommuner et større ansvar for rehabilitering. Samtidig står effektivitet og samhandling mellom ulike forvaltningsområder sentralt (2). Pasienter med rehabiliteringsbehov rapporterer at de opplever overgangen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten som fragmentert (2). Mange føler de blir overlatt til seg selv med eget ansvar for å koordinere oppfølging. For å tilfredsstille pasientenes behov ønsker regjeringen å prøve ut nye rehabiliteringsmodeller der velferdsteknologi og teknologiske løsninger står sentralt (3). Bakgrunnen i handlingsplanene er blant annet økning i forventet levealder, økt sentralisering, samt underdekning av fremtidens helsepersonell (4, 5, 6).

Helse- og omsorgsdepartementet mener teknologiske løsninger kan gi mennesker bedre mulighet til å mestre eget liv og helse, samt styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for funksjonsnedsettelse. Teknologi implementert i behandling vil kunne legge til rette for nye rehabiliteringsarenaer, og forebygge eller utsette institusjonsinnleggelse (7). Som svar på presenterte utredninger, mener «Nasjonalt senter for e-helseforskning» (8) at telerehabilitering kan øke tilgjengelighet og bidra til effektivisering. Telerehabilitering er en spesifikk klinisk tilnærming, som benyttes over avstand gjennom anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) (9). Tilnærmingen kan være av ulike former, avhengig av målet med behandling. Telerelerehabilitering kan foregå synkront med direkte kontakt mellom terapeut og pasient, der eksempelvis fysioterapeuten instruerer pasienten i øvelser foran et kamera. Det kan også foregå asynkront med videoseanser som guider pasienten gjennom en treningssesjon (9). Målet med å benytte slike tilnærminger er å gjøre fysioterapi tilgjengelig for flere pasienter. Forskning viser at telerehabilitering kan bidra til at pasienter i større grad gjennomfører hjemmeøvelser som er forskrevet av fysioterapeut (10). Andre hevder det kan oppstå problemer når teknologi benyttes, og at dette kan bidra til at pasienter ikke gjennomfører egentrening (11). I tillegg reises også etiske spørsmål knyttet til telerehabilitering. Direktoratet for e-helse (8) påpeker at tiltak ikke må krenke den enkeltes integritet og autonomi. Ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet er også avgjørende for å skape tillit til løsningen.

Formål

Formålet med artikkelen er å innhente og utvikle forskningsbasert kunnskap om pasienters erfaring med telerehabilitering. Ved å fokusere på erfaringer med intervensjonen, er målet å få innsikt i hva som tilfredsstiller pasientenes premisser og behov. Med bakgrunn i at telerehabilitering er en relativt ny tilnærming innen fysioterapi (12), er studien avgrenset til å gjelde pasienters erfaringer, uavhengig av diagnose. Gjennom en kvalitativ metasyntese vil vi belyse artikkelens problemstilling: «Hvilke erfaringer har pasienter som har fått fysioterapi via telerehabilitering?»

Teoretisk bakgrunn

Fysioterapeuter tar sikte på å optimalisere livskvalitet og fysisk funksjonsevne gjennom behandlende tiltak. Terapeutene arbeider med kropp, bevegelse og funksjon for å fremme god helse (13). Målet er at pasienten skal utvikle, gjenvinne eller vedlikeholde funksjonsevnen, utnytte egne ressurser, s

Les mer

Flere saker fra Fysioterapeuten

Både Helsepersonellplan 2040 og Helsereformutvalget springer ut av de samme utfordringene. Vi blir flere eldre. Behovet for helse- og omsorgstjenester øker.
Fysioterapeuten 09.09.2026
Kunsten å undre seg når andre preges av frustrasjon: Joost van Wijchen søker samtale når andre river seg i håret.
Fysioterapeuten 22.01.2025
Mer enn 20 prosent av alle arbeidsdyktige i Norge står utenfor arbeidslivet. Andelen unge på uføretrygd er mer enn doblet siden 2010. Ved Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland, har fagteamet fire uker på seg for å få folk tilbake i arbeid.
Fysioterapeuten 22.01.2025
Inger-Johanne Skjold, MSc. fysioterapeut, psykomotorisk fysioterapeut, Åstveit Helsesenter. inger.johanne.skjold@gmail.com.
Fysioterapeuten 08.05.2024
Fysioterapeuten 24.01.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt