Fredag forrige uke annonserte både Sverre Bromander og Susanne Eliassen at de stiller som presidentkandidater på landsmøtet i november. Som nåværende president gir uttrykk for i sosiale medier, så har vi nå fire dyktige kandidater og det blir et spennende landsmøte.
Men hvorfor kommer Sverre og Susanne så sent på banen med sitt kandidatur?
Jeg kunne ønske at dette hadde blitt gjort kjent mye tidligere på høsten, og at prosessen kunne vært betydelig mer åpen enn hva den nå ser ut til å være, og den tradisjonelt har vært i Juristforbundet. Jeg sitter med en følelse at alt for mye handler om hva som avtales på bakrommet - er det riktig? Enda flere kandidater kan fortsatt fremmes, så sent som på landsmøte - og hvordan skal medlemmene få ta akt


































































































