Blant SSPs mange arbeidsfelter er det å skaffe kunnskaper om utviklingen på vårt område internasjonalt. Kontakt med forskere og deltakelse på internasjonale kunnskapsarenaer er viktig, det samme er kontakten med ande lands myndigheter og organisasjoner.
Mange av leserne kjenner Bjørn Halvorsen lange erfaring fra Arbeids- og sosialdepartementet, hvor han blant annet hadde ansvar for internasjonalt arbeid på området aldring, arbeid og helse. SSP nyter nå godt av hans kunnskaper og omfattende kontaktnett, og han har i løpet av 2018 laget faktanotater om demografi og arbeidsliv for hvert av de andre nordiske landene. Disse vil etter hvert danne grunnlag for et nytt SSP-notat som skal oppsummere hva Norge kan lære avde andre nordiske landene.
Danmark
I Danmark har man hatt tradisjon for ganske liberal og gunstig avgang fra arbeidslivet fra rundt 60 års alderen, gjennom ordningene med «efterløn» og annen tidlig-pensjon. Dette kan sies å ha vært en del av den danske «flexicurity-modellen» («lett at hyre og lett at fyre»). Det har imidlertid ikke vært noe vesentlig «lett at hyre» - element her. Ordningene har fungert som en hovedvei tidlig ut av arbeidslivet for mange. Det har også bidratt til å «smøre» omstillinger og nedbemanninger i arbeidslivet.
Politikken på 2000-tallet kan i hovedsak sies å ha vært en lang og omfattende snu-operasjon for denne politikken. Mange utredninger og politiske pakkeløsninger har vært lansert og iverksatt. Det ser nå ut til å gi resultater. Sysselsettingen blant eldre over 60 år øker nå betydelig i Danmark.
Finland
Finland har en demografisk utvikling med stigende levealder og aldrende befolkning, omtrent på linje med andre land i Europa. Det har vært en ganske langvarig økonomisk stagnasjon i Finland, men den økonomiske utviklingen er nå i bedring. Regjeringen har programfestet å øke den samlede sysselsettingsraten fra 68 % til 72 % av befolkningen i yrkesaktiv alder (15-65 år) i årene 2015-2020. Sysselsettingen blant seniorer er lavest i Norden, men den øker nå markert.
Finland har hatt tradisjon for relativt omfattende tidligpensjonering, men også dette er nå i endring, gjennom bl.a. pensjons- og aldersgrensereformer. Finland har et dynamisk arbeidsmarked der mange blir berørt av oppsigelser som følge av omstillinger og nedbemanninger. Sjansene for å komme i ny jobb etter nedbemanning er likevel høy i Finland, også for seniorer.
Det er flere programmer og tiltak for å fremme re-sysselsetting i slike situasjoner. De når imidlertid ikke fram til alle som trenger det.
Island
Island og islendingene er bemerkelsesverdige i flere henseender:
De har den klart høyeste sysselsettingen blant OECD-land, både totalt, blant eldre og ikke minst blant kvinner.
De har gjennomført en kraftig snu-operasjon i økonomien, etter å ha blitt meget hardt rammet av den globale finans- og økonomikrisa i 2008-2010/12.
Det er det mest egalitære landet innen OECD, med relativt små inntektsforskjeller, lite fattigdom og høy grad av likestilling mellom kvinner og menn.
Vi er i denne sammenheng mest opptatt av den svært høye og stabile sysselsettingen blant seniorer/eldre i alderen 55-75 år. For det andre Island har gjennomført de desidert kraftigste omstillingene i økonomien, men uten at dette har gått nevneverdig ut over seniorsysselsettingen. Hva er årsakene? Hva er drivkreftene?
Èn hovedårsak synes å stå fram som den mest plausible: Nemlig tradisjonelle holdninger om at arbeid har egenverdi, og at alle forventes å bidra etter evne. En høy arbeidsmoral, arbeidsglede og aldersnøytrale holdninger og atferd i arbeidsmarkedet, både blant eldre selv og blant arbeidsgivere og ledere. Alder er stort sett ikke noe tema i arbeidslivet i Island.
Sverige
Sverige har en aldrende befolkning. Flere mennesker lever lengre og i flere år med god helse. Det har de til felles med de aller fleste andre land i Europa. Levealderen og andelen eldre i Sverige er blant de høyeste, men andelen eldre ventes å øke mindre framover enn i andre land. Sysselsettingen blant eldre er også høy i Sverige fram til 65 års alder, da den går markert ned. Pensjonsaldersnormen på 65 år står sterkt i Sverige.
De fleste seniorer er mange år i samme jobb i Sverige, men det er også relativt mange som skifter jobb. I Sverige har man tradisjon og suksess med å håndtere omstillinger og nedbemanninger i arbeidslivet slik at mange kommer over i en ny jobb.
Arbeidsmarkedspolitikken i Sverige har få eller ingen særskilte innsatser for å få seniorer til å fortsette flere år i arbeid. Likevel så er altså senior-sysselsettingen høy fram til 65-års alder. I skattesystemet og i sosialforsikringen er det innført reformer og insentiver som bidrar til å begrense sykefravær og førtidspensjonering. Pensjonsreformen i Sverige ble innført for ca. 20 år siden. Nå går man videre med neste steg av pensjons- og aldersgrensereformer i Sverige. Aldergrenser i arbeidslivet og pensjonssystemet skal heves.
Svenske utredninger og forskning viser at brede løsninger er nødvendig for å fremme lengre og bedre arbeidsliv for flere. Helse, utdanning og kvaliteten på arbeidet er avgjørende. Økonomiske insentiver betyr også noe. Familesituasjon og holdninger likeså. «Vi må bli mer aldersblinde», konkluderer den svenske Pensionsåldersutredningen.
Image-text:
De nordiske landene har mye til felles, men har også ulike måter å møte utfordringene
Extra-info:
Fakta
Kunnskapsdeling med Sverige
SSP besøkte Stockholm i august 2018, og fikk da flere gode orienteringer, bl. a fra og den svenske Kontakten med det svenske ga ny innsikt om disse tariffestende ordningene, som det ikke finnes paralleller til i Norge, og som best kan forklares som en omstillingsforsikring.
Senter for seniorpolitikk er imidlertid en konstruksjon som Norge er alene om. Verken Sverige eller de øvrige nordiske landene har til nå hatt et eget kunnskapssenter som arbeider utelukkende med seniorer i arbeidslivet. Sverige har derfor nylig oppnevnt et eget råd, som skal arbeide med liknende problemstillinger som SSP, og framskaffe kunnskaper.
Delegationen för främjande av äldre arbetskraft har som oppdrag å arbeide for en mer inkluderende og aldersuavhengig tilnærming til arbeidslivet. Tidigere socialförsäkringsminister Anna Hedborg er leder. Delegationen skal identifisere hindringer og fordommer mot eldre, og finne muligheter for bedre å kunne ivaretaka eldre i arbeidsmarkedet, gitt den demografiske endringen i samfunnet og betydningen av et lengre arbeidsliv. På samme måte som SSP skal de innhente og formidle kunnskaper på arbeidslivsområdet, samt drøfte problemstillingene med ulike aktører.
I desember 2018 får SSP besøk av medlemmer i Delegationen, og vi vil komme tilbake med en reportasje fra dette besøket.
