Fagpressenytt

Finansnæringen bidrar sterkt til norsk verdiskaping, men står i fare for å tape i konkurransen mot utlandet.

De siste 20 årene har det blitt introdusert forskjellige virkemidler for å øke andelen kvinner i styrer i Europa. Dette omfatter varianter av kjønnskvotering samt andre virkemidler som anbefalinger om god selskapsstyring ofte kalt corporate governance codes. Denne artikkelen beskriver utviklingen av virkemidler over tid innad i og mellom land.

Til tross for Norges status som et foregangsland for likestilling er det norske samfunn fortsatt preget av tydelige kjønnsskjevheter. Det gjelder blant annet vedvarende mannsdominans i topplederstillinger. På 1990-tallet stod spørsmål om hvilke politiske tiltak som kunne fremme kjønnsbalanse på toppen av næringslivet, og i styrer spesielt, sentralt i den offentlige debatten.

USAs president har sørget for at arbeidet med inkludering og likeverd har slått sprekker i amerikansk næringsliv og akademia. Hvordan påvirkes norske studenter?

I 2023 ble det vedtatt nye krav til kjønnsbalanse i styrene i store og mellomstore aksjeselskaper (AS). Denne artikkelen drøfter i hvilken grad slike krav kan bidra til bedre kjønnsbalanse, ikke bare i styrer, men også i de øvre sjiktene i næringslivet mer generelt. Erfaringer fra kvoteringen i allmennaksjeselskaper (ASA) fra 2006 tyder på at effektene har vært begrensede.

Siden tidlig på 2000-tallet har Norge gått foran internasjonalt i arbeidet med å øke andelen kvinner i styrer gjennom lovpålagt kjønnskvotering.

Løpebølgen skyller over oss, og svette kvinner og menn i dyrt løpeutstyr er blitt fast inventar i bybildet. Men hvorfor er det så populært å løpe i flokk, og er det egentlig plass til alle?

Det finnes mange kompetente kvinner som kan styrke styrerommene i norske selskaper. De må bare letes etter og få en sjanse.