Fagpressenytt

2018 kunne by på alt fra ny hvitvaskingslov og seier for spiralnektlegen til tap for samene i bygdelaget og utvidet ansvar for «sjokkskader». Her får du et tilbakeblikk på året som har gått.

Ifølge Wiersholm-partner Gunhild Dugstad er det slett ikke alle eksternt utviklede tech-løsninger som holder mål. Firmaet har derfor valgt å utvikle sine egne skreddersydde løsninger.

For Riisa og co.-partner og faste Advokatbladet-spaltist Toralf Wågheim er det gledelig at Justis- og beredskapsdepartementet har jobbet aktivt med en ny advokatlov i 2018. - Lovgiver bør snarest få på plass en advokatlov, mener Wågheim.

Bergens-advokat Lars Kristian Myklebust mener økt konkurranse, ny teknologi og større krav fra klientene vil bidra til utvikling av prismodellene i advokatbransjen.

Kristin Bugge Midthjell oppfordrer domstolene til å stole mer på advokatenes når de beregner salærer. I tillegg mener hun grensen for fri rettshjelp må økes - så foreldre som blir saksøkt slipper å ta opp forbrukslån.

Assisterende direktør i Tilsynsrådet, Dag Eriksen, tar et oppgjør med det han mener er uriktige påstander fra lagmann Anders Bøhn om hvordan tilsynet håndterer advokatfullmektiger som ønsker bevilling.

Advokat Kjetil Nilsen fra Alta mener domstolene burde bli flinkere til å kutte unødig høye salærer i forbindelse med sivile tvister, og at fri rettshjelpssatsen bør oppjusteres raskt.

Barneadvokat Ingrid Lauvås og Advokatforeningen har nylig hatt et samarbeidsmøte med Fylkesnemndene. Akuttsaker, salærspørsmål og mulighet for større offentlighet i barnesakene var blant temaene på agendaen.

Dette vil juristenes tillitsvalgte i Juristforbundet jobbe for i året som kommer.

I 2019 vil trygdeadvokat Anders H. Rosenberg fortsette kampen mot det nye «AAP-regimet», som han mener er helt urimelig. - Under enhver omstendighet er det lovverket i seg selv som representerer det største problemet, sier han.