Fagpressenytt

Hvordan vil kunstig intelligens (KI) skape organisatoriske vinnere og tapere i tiden fremover?

Hva innebærer ledelse når kunstig intelligens (KI) beveger seg fra perifer støtte til proaktiv deltakelse i arbeidets hverdagsflyt?

Jeg sitter i styret til en teknologibedrift, og i disse dager er jeg ekstra takknemlig for det. For vi har vært tidlig ute med å kurses i agentisk KI, for å lære om hva det er, og hvordan det brukes.

KI-agenter inngår i stadig økende grad som aktive deltakere i hybride team, noe som både kan skape nye muligheter og potensielle etiske og ledelsesmessige utordringer.

Historien om «trollmannens læregutt» er en kjent myte helt fra antikkens dager. En ufaglært amatør kopierer mesterens trylleformler og får døde kosteskaft til å gå og hente bøtter med vann.

Innføringen av store språkmodeller og andre KI-verktøy gir forhåpninger om mer produktiv forskning, men også bekymringer knyttet til etterprøvbarhet og originalitet.

KI-agenter påvirker grunnleggende antakelser om ledelse ved å opptre som medarbeidere, medledere og autonome aktører. Dette utordrer tradisjonelle psykologiske og kritiske perspektiver på ledelse.

Artikkelen undersøker hvordan agentisk KI forskyver premissene for ledelse, og hvordan scenariometodikk kan brukes som lederverktøy i møte med denne forskyvningen.

KUNSTIG INTELLIGENS I KUNST Siviløkonom som jobber i Econa og skriver om hvordan trender og samfunnstendenser kommer til uttrykk i kunst- og kulturfeltet.

Hvordan samarbeider vi med KI-agenter? Fagleder: Lederen, medarbeideren, roboten 64 og trollmannens læregutt