BUSKAP
29.05.2017
Bedre utnytting av norske fôrressurser er igjen blitt tema, og der står høg grovfôrandel sjølsagt sentralt. Både forskere og praktikere har vist at godt grovfôr kan gi redusert kraftfôrbruk, også ved høg mjølkeytelse.
Med topp grovfôr kan du trolig også knipe på innkjøpt protein.
Energirikt grovfôr
For å få høg grovfôrandel må vi ha energirikt grovfôr, det vil si tidlig høsta eng. For noen betyr det en ekstra slått, for andre en større siste slått. De siste åras varme høster har gitt oss lengre vekstsesong, slik at flere bør og må vurdere høstestrategien uansett. Med økende areal og dyretall ligger det også til rette for å tenke mer differensiert dyrking, der det dyrkes ulike kvaliteter på ulike skifter. Da kommer momenter som arrondering, avstand, bæreevne og lagelighet for hyppig høsting inn i diskusjonen. Flere og tidligere slåtter gir mer stress på jord og planter, og øker generelt behovet for fornying. Den praktiske virkningen er imidlertid avhengig av lokale forhold - i noen tilfeller innebærer tidligere 1.slått bedre forhold for gjenveksten og vekstavslutning og dermed varigheten.
Strategien klar før 1. slått
Slåttestrategien må være klar før 1.slått, slik at du kommer best mulig ut fra starten. Med våre vanlige timoteibaserte engfrøblandinger og høstetider får vi størst avling i 1.slått, og må ha klare kvalitetsmål da. Det er ikke lurt å basere seg på at det blir bedre forhold og lettere å berge høykvalitetsfôr seinere i sesongen. Det blir alltid behov for å justere planen etter værforhold i sesongen, men erfaringa er at de som har en plan med målset
Gå til medietEnergirikt grovfôr
For å få høg grovfôrandel må vi ha energirikt grovfôr, det vil si tidlig høsta eng. For noen betyr det en ekstra slått, for andre en større siste slått. De siste åras varme høster har gitt oss lengre vekstsesong, slik at flere bør og må vurdere høstestrategien uansett. Med økende areal og dyretall ligger det også til rette for å tenke mer differensiert dyrking, der det dyrkes ulike kvaliteter på ulike skifter. Da kommer momenter som arrondering, avstand, bæreevne og lagelighet for hyppig høsting inn i diskusjonen. Flere og tidligere slåtter gir mer stress på jord og planter, og øker generelt behovet for fornying. Den praktiske virkningen er imidlertid avhengig av lokale forhold - i noen tilfeller innebærer tidligere 1.slått bedre forhold for gjenveksten og vekstavslutning og dermed varigheten.
Strategien klar før 1. slått
Slåttestrategien må være klar før 1.slått, slik at du kommer best mulig ut fra starten. Med våre vanlige timoteibaserte engfrøblandinger og høstetider får vi størst avling i 1.slått, og må ha klare kvalitetsmål da. Det er ikke lurt å basere seg på at det blir bedre forhold og lettere å berge høykvalitetsfôr seinere i sesongen. Det blir alltid behov for å justere planen etter værforhold i sesongen, men erfaringa er at de som har en plan med målset


































































































