Advokatbladet
31.05.2017
Return to sender. Ja, like greit å starte med en musikalsk referanse siden man nå en gang skal treffe advokat Harald Otterstad (62), som nylig takket nei til Kongens fortjenstmedalje i sølv, og som dertil mener at hele foretagendet er direkte dritflaut.
Han brukes ikke i «før-og-nå»-annonser for Frisørlauget. Ikke bruker han slips, med mindre det er påtvunget i embeds medfør. Ikke slumrer han inn for natten dersom noe er ugjort, det være seg om det skal skrives en nekrolog om en musiker som har vandret fra dur til moll, eller om en sak skal forberedes, innenfor strafferett eller for den saks skyld barnevern.
Et eller annet sted finnes det faktisk en form for orden i tilværelsen til denne advokaten. Eller musikeren. Eller den frittalende rabulisten. Eller gærningen. Fritt valg fra øverste hylle her, altså. Eller som han troligvis selv ville ha sagt det; den nederste.
Vi har avtalt et møte med Sir Harald - beklager ordlyden her, men det er jo ikke hver dag en ihuga republikaner blir tildelt en monarkisk ordensmedalje - for å snakke om ordenen det aldri egentlig ble noen orden på.
Vi treffes på Siste Reis Pub i Halden, favorittstedet til store deler av distriktets musikermiljø, et miljø Otterstad har vært en del av i fem tiår. Et musikalsk vannhull i advokatens relativt nye hjemby som gir en mulighet til å gå fra vanlig svart kaffe til en irsk variant dersom samtalen skulle gå i stå. Som om det skulle være noe å bekymre seg for.
- NÅR IKKE KOLLEGER TIL ANKLENE
Otterstad er jo mildt sagt glad i å snakke. Mye. Engasjert. Fort. Og svarer slik på spørsmål om hvorfor han i all verden har levert tilbake en fortjenstmedalje?
- La meg først få lov til å si at jeg fikk nyss om dette opplegget for et år tilbake, og ga allerede da klare signaler om hvor idiotisk det var. Med tiden forsvant elendigheten ut av hodet, og jeg ble derfor smått perpleks da det plutselig, i 270 vitners nærvær, kommer en stykk ordfører, Fredrikstads Jon-Ivar Nygård, opp på scenen og overrekker meg en hedersbevisning som jeg ikke ønsket. Og ikke forventet der og da, under en aften med Norges beste gitarister og andre musikere, som jeg hadde æren av å være seremonimester for på et fullstappet Fredrikstad Litteraturhus.
- Det føltes feil at jeg skulle få en fortjenstm
Gå til medietEt eller annet sted finnes det faktisk en form for orden i tilværelsen til denne advokaten. Eller musikeren. Eller den frittalende rabulisten. Eller gærningen. Fritt valg fra øverste hylle her, altså. Eller som han troligvis selv ville ha sagt det; den nederste.
Vi har avtalt et møte med Sir Harald - beklager ordlyden her, men det er jo ikke hver dag en ihuga republikaner blir tildelt en monarkisk ordensmedalje - for å snakke om ordenen det aldri egentlig ble noen orden på.
Vi treffes på Siste Reis Pub i Halden, favorittstedet til store deler av distriktets musikermiljø, et miljø Otterstad har vært en del av i fem tiår. Et musikalsk vannhull i advokatens relativt nye hjemby som gir en mulighet til å gå fra vanlig svart kaffe til en irsk variant dersom samtalen skulle gå i stå. Som om det skulle være noe å bekymre seg for.
- NÅR IKKE KOLLEGER TIL ANKLENE
Otterstad er jo mildt sagt glad i å snakke. Mye. Engasjert. Fort. Og svarer slik på spørsmål om hvorfor han i all verden har levert tilbake en fortjenstmedalje?
- La meg først få lov til å si at jeg fikk nyss om dette opplegget for et år tilbake, og ga allerede da klare signaler om hvor idiotisk det var. Med tiden forsvant elendigheten ut av hodet, og jeg ble derfor smått perpleks da det plutselig, i 270 vitners nærvær, kommer en stykk ordfører, Fredrikstads Jon-Ivar Nygård, opp på scenen og overrekker meg en hedersbevisning som jeg ikke ønsket. Og ikke forventet der og da, under en aften med Norges beste gitarister og andre musikere, som jeg hadde æren av å være seremonimester for på et fullstappet Fredrikstad Litteraturhus.
- Det føltes feil at jeg skulle få en fortjenstm
