LO-Aktuelt
25.05.2016
Bruken av elektroniske kontrolltiltak i arbeidslivet er blitt mer omfattende det siste tiåret. Arbeidsgiverne har sterkere fokus på hvordan hver enkelt ansatt bidrar til virksomhetenes lønnsomhet eller måloppnåelse, og ny teknologi gjør det mulig med økende styring og kontroll på individnivå.
S jåfører som mister jobben fordi sporingssystemet i renovasjonsbilen antyder at de har tatt for mange pauser i arbeidet, eller butikkansatte i Stavanger som videoovervåkes og mottar arbeidsinstrukser «på øret», er to eksempler på elektronisk kontroll som har fått stor medieoppmerksomhet. Disse eksemplene er mer enn isolerte tilfeller - de er indikasjoner på generelle utviklingstrekk i arbeidslivet. I en undersøkelse gjennomført av Fafo i 2010 svarte nærmere 60 prosent av norske arbeidstakere at de var omfattet av et eller flere elektroniske kontrolltiltak.
En undersøkelse blant arbeidsgivere i 2015 viste at elektroniske kontrolltiltak var særlig utbredt i bransjene finans/ forsikring og transport/lager/spedisjon.
Her oppga henholdsvis 74 og 57 prosent av at de brukte ulike former for elektronisk kontroll av ansatte.
En tredje undersøkelse, utført av Fafo og Universitetet i Oslo i 2012/13, går i dybden på hva elektronisk overvåkning og kontroll betyr for ansatte og tillitsvalgte:
Hvilke utfordringer oppstår som følge av økende kontrolltrykk i virksomhetene?
Misbruk av opplysninger I unders�
Les opprinnelig artikkelEn undersøkelse blant arbeidsgivere i 2015 viste at elektroniske kontrolltiltak var særlig utbredt i bransjene finans/ forsikring og transport/lager/spedisjon.
Her oppga henholdsvis 74 og 57 prosent av at de brukte ulike former for elektronisk kontroll av ansatte.
En tredje undersøkelse, utført av Fafo og Universitetet i Oslo i 2012/13, går i dybden på hva elektronisk overvåkning og kontroll betyr for ansatte og tillitsvalgte:
Hvilke utfordringer oppstår som følge av økende kontrolltrykk i virksomhetene?
Misbruk av opplysninger I unders�
