frilansjournalist
Hva skal til for at et menneske ikke skal kunne holdes ansvarlig for sine handlinger på lik linje med andre? Og hvem skal bestemme hvem disse menneskene er?
Historiker Svein Atle Skålevåg ser i sine nye bok nærmere på begrepet utilregnelighet, en flere hundre år lang diskusjon om skyld og sykdom i skjæringspunktet mellom jus og medisin.
- Historien om forståelsen av utilregnelighet er en historie om forhandlinger mellom et juridisk og et psykiatrisk begrepsapparat. I dag kobles psykoser til forståelser av utilregnelighet, men psykose er et relativt nytt begrep. I den mer enn to hundre år lange historien jeg skriver, er det egentlig sinnssykdom som er det sentrale begrepet, et ord vi ikke bruker lenger, men som lenge var den medisinske ekvivalenten til det juridiske utilregnelighetsbegrepet, forteller Skålevåg.
Han er til daglig førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Trolldom og tilregnelighet
Svein Atle Skålevåg har skrevet bok om utilregnelighetens historie. (Foto: Siri Lindstad)
Allerede under hekseprosessene begynte man så smått å forsøke å trekke grenser mellom fornuftige og forrykte mennesker.
I 1664 ble Mari Gullichsdatter ført til bygdetinget på Ringebu, der hun selv fortalte om omgang med djevelen, og om hvordan kroppen hennes var fylt med onde ånder. Hun fornektet at Gud eksisterte. I alle fall hadde han ikke eksistert de siste seksti årene, sa hun.
Hva skulle retten tro? Hadde Mari virkelig gjort det
