For disse landene er teknologiske fremskritt og digitale innovasjoner viktige verktøy i møte med utfordringene og for å oppnå resultater som varer utover prosjektperioden. Utviklingsmålene kan ikke nås uten innovasjon er lydsporet i vår tid. Erfaringene fra arbeidet med tusenårsmålene viser at det er store muligheter for mer systematiske og rettferdighetsorienterte tilnærminger til helseintervensjoner. Den digitale helserevolusjonen verden nå er vitne til vil gi dette arbeidet ytterligere styrke. Digital helse er et samlebegrep for ulike helseintervensjoner og -tiltak. Innenfor arbeidet med kvinners og barns helse har Norge tatt et særlig ansvar for å være pådriver for økt oppmerksomhet på innovasjon. Digitale verktøy for styrking av helseinformasjonsystemer og bruk av mobiltelefon står sentralt i dette. Målet er å øke kvalitet, redusere kostnader og bedre tilgangen til helsetjenester i utviklingsland.
Muliggjøre opptak av innovasjoner
I land med dårlig infrastruktur, især digital, og knappe ressurser bør det legges til rette for nyskapning. Det er i disse landene behovene er størst. Men innovasjon krever ny tenkning og langsiktige investeringer. For mange utviklingsland synsvinkel, er innovasjon en luksus de ikke har råd til. Det er the innovator paradox. Dette er nettopp hvorfor givere har investert i å fremme, teste, innføre og skalere livreddende innovasjoner for å nå utilgjengelige områder og marginaliserte befolkningsgrupper. Dette innebærer at disse giverne tar de tyngste løftene og tar den høyeste risikoen forbundet med sannsynlighet for at noe slår feil. Gevinsten er åpenbart større enn risikoen, herunder at det oppnås resultater men


































































































