Det sier Sahar Fetrat (21) til Bistandsaktuelt via WhatsApp fra den afghanske hovedstaden. Filmskaperen omtaler seg som feministisk aktivist og har fått oppmerksomhet om flere filmer om kvinners hverdag i det konfliktherjede landet.
Siden Talibans fall har det vært framskritt for kvinners rettigheter på en rekke om råder, men 21-åringen mener det er langt fra de fine formuleringene i den afghanske grunnloven til realiteten på gata.
En hver form for diskriminering og forskjellsbehandling av Afghanistans borgere skal være forbudt. Afghanistans borgere, menn og kvinner, har like rettigheter og plikter overfor loven, heter det i artikkel 22 i den afghanske grunnloven.
- Dette er veldig langt unna afghanske kvinners hverdag, sier Sahar Fetrat.
Samtidig som hun mener det store bildet er ganske mørkt, har hun sett framskritt.
- Mye har naturlig nok endret seg etter Talibans fall. Spesielt her i Kabul er det nå flere muligheter for kvinner, og etterhvert som flere jenter får utdanning, endres også samfunnet. I Kabul kan menn nå se både konservative og liberale kvinner jobbe sammen mot ulikheter og for å utfordre stereotypier.
Ble bare 27 år
Sahar Fetrat ble født i Afghanistan, men familien flyttet til Iran da Taliban tok makten. Etter noen år dro familien videre til Pakistan, før de kom hjem til Kabul i 2006. Ved siden av sitt helt nystartede filmproduksjonsselskap studerer hun nå næringslivsstudier ved American University i den afghanske hovedstaden.
- Jeg har sett hvordan mødrene våre - og mødrene deres - har kjempet for sine rettigheter. Og at de har gjort det med enormt store begrensninger. Det har gitt meg kraft til å fortsette kampen. Samtidig utgjør ikke kvinner som meg - som har fått muligheter og utdanning - en stor andel. Jeg kan ikke hevde å representere Den afghanske kvinnen, og foreløpig lever de fleste undertrykte liv. De utsettes for sexisme og trakassering i sin hverdag.
Ifølge afghanske myndigheters Strategy and National Action Plan on the Elimination of Violence against Women, 2016 - 2020 er vold mot kvinner et enormt problem med store konsekvenser for hele samfunnstrukturen. Afghanistan har en av verdens høyeste voldsnivåer og problemet har rot i en fundamental overbevisning om at kvinner og jenter er mindre verdt enn gutter og menn, heter det i rapporten som også påpeker at den store majoriteten av landets befolkning mener kvinnens plass er i hjemmet, for å gjøre husarbeid og oppdra barn.
Amnesty International er blant flere menneskerettsorganisasjoner som har avdekket overgrep mot kvinner i Afghanistan, men de aller fleste volds- og kvinneundertrykkende handlinger skjer uten at de fanges opp av verdenssamfunnets lyskastere.
Men én hendelse ble spesielt godt dokumentert. Det var i mars 2015. Farkhunda Malikzada var på vei hjem fra koranskolen der hun jobbet som frivillig. Ifølge BBC stoppet hun i Shah-e Du Shamshira-moskeen i sentrum av Kabul for å be, men endte i en disputt med en mann som solgte såkalte charms - små papirlapper med koran-vers - som den unge kvinnen mente var u-islamsk. En anklage ble kastet ut mot Farkhunda: at hun selv var u-islamsk, sendt av amerikanerne. Så en til: at hun
