Baker og Konditor
07.04.2017
Mye av det som brukes til dyrefôr, kan bli til mat. Omtrent 415 000 tonn restråstoff fra norsk landbruk blir hvert år til overs i foredlingsleddet. Ofte har restråstoffet god kvalitet og kan for eksempel brukes som ingredienser i nye innovative matprodukter.
Forskere i Nofima har, på oppdrag av Innovasjon Norge og Nofima, for første gang kartlagt mengde og type restråstoff fra industriell bearbeiding av norsk landbruk. I rapporten "Kartlegging av restråstoff fra jordbruket" går det frem at mesteparten av dette stammer fra slaktedyr, totalt 264 000 tonn.
Bedre utnyttelse av korn
Når det gjelder korn er det gode muligheter for å utnytte skall, kli og mask bedre. De største mengdene restråstoff fra bearbeiding av korn oppstår i forbindelse med møllenes produksjon av hvetemel, ulike havreprodukter som havregryn, havremel, havrekli, samt bryggerienes produksjon av øl.
Om vi summerer så blir det årlig totalt i Norge, fra møller og ølproduksjon, produsert 86 823 tonn restråst
Gå til medietBedre utnyttelse av korn
Når det gjelder korn er det gode muligheter for å utnytte skall, kli og mask bedre. De største mengdene restråstoff fra bearbeiding av korn oppstår i forbindelse med møllenes produksjon av hvetemel, ulike havreprodukter som havregryn, havremel, havrekli, samt bryggerienes produksjon av øl.
Om vi summerer så blir det årlig totalt i Norge, fra møller og ølproduksjon, produsert 86 823 tonn restråst
