De to, som er tillitsvalgte i NTL og Utdanningsforbundet, redegjorde under konferansen Pensjon for alle om hvordan folketrygden er bygd opp, hva som skiller gammel og ny ordning, de ulike ordningene i privat og offentlig sektor og hva endringene innebærer for den enkelte. Et mangesidig og komplekst tema. Jorunn Folkvord er likevel ikke i tvil når Fagbladet spør hva som er deres viktigste budskap.
- Det er at folketrygden, som den har blitt med pensjonsreformen, ikke er en pensjon for alle. Det er ikke en løsning vi som er yngre kan leve med. Vi må rett og slett jobbe for å få på plass en ordning som gir en rettferdig, livsvarig og trygg pensjon for alle. Det har vi ikke nå.
Pensjon blir et viktig spørsmål framover, Organisasjonen "Forsvar offentlig pensjon" mener pensjonen er truet og mobiliserer foran LO-kongressen til våren og valget til høsten. Kathrine Geard
Sentrale elementer
Pensjonssystemet består av flere elementer. Grunnpilaren er folketrygdens alderspensjon, som omfatter alle innbyggere i Norge og ytes alle som har fylt 67 år. Oppå det kommer tjenestepensjon som er et tillegg til folketrygdens alderspensjon knyttet til jobben. Et tredje element er avtalefestet pensjon (AFP) som er en pensjonsordning som gir mulighet å gå av med pensjon før fylte 67 år.
Men AFP i offentlig og privat sektor er to forskjellige ting. I offentlig sektor er det tidligpensjon som ikke påvirker seinere alderspensjon og tjenestepensjon. I privat sektor er AFP en rein tilleggspensjon som du får livet ut.
Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Målet med reformen er å sikre et bærekraftig pensjonssystem i en framtid der flere lever lenger og færre barn fødes. Hovedregelen nå er at alle år i arbeid teller for hva man få i pensjon, før telte de 20 beste årene. Det lønner seg å arbeide lenger. Jo tidligere du går ut i pensjon, jo mindre får du pr år.
Forsvar offentlig pensjon Kathrine Geard
Levealdersjustering frustrerer
Et sentralt grep er også den såkalte leveraldersjusteringen, som innebærer at pensjonen går ned i takt med at gjennomsnittlig levealder går opp. Eller sagt på en annen måte: Pensjonsbeholdningen du har opparbeidet gjennom ditt yrkesaktive liv blir omgjort til en årlig pensjon fra du er 67 år. Ditt fødselsår avgjør hvor lenge du er beregnet å leve, og beholdningen blir delt på dine forventede antall år som pensjonist. De som er unge i dag vil i gjennomsnitt leve lenger, og får derfor pensjonsbeholdningen sin smurt tynnere ut over. Dette mener fagbevegelsen er uholdbart. Folkvord påpeker at levealdersjustering og avkorting i pensj
