SKOG
28.03.2017
Alt som vokser, er grønt og har lauv, får tredreier Vidar Flåteteigen i Re til å engasjere seg. Både skogeierne og samfunnet burde skjerpe seg, mener han. - Det finnes så mye fantastisk råstoff i skauen. Vi må ta det i bruk. Når skal vi forstå at gråmalte fiberplater fra utlandet aldri vil gi oss ekte lykke?
Det ikke vanskelig å få Vidar Flåteteigen i tale. Ta opp tema som verdiskaping, form, politikk og særlig lauvskog - da snakker han på inn- og utpust. Historiene er mange, eksemplene frodige og avsporingene befriende.
I 30 år har han hovedsakelig levd av profesjonell tredreiing. - Jeg lever av ryktebørsen, smiler han. - Det er oppdrag nok. Nok er det også av råvarene - skogen er nærmest full. Akkurat nå holder Vidar på å skjære ut en hjerteformet dobbelt vask i sur bjørk. Her i Vestfold hvor han bor, kan grantrærne slite i kampen med lauvskogen som ofte vokser eksplosivt.
- VI SKOGEIERE TAR ikke nok vare på ressursene våre, hevder han. Det er på en måte forståelig fordi det også mangler et mottaksapparat for spesialvirke av lauv.
- Vi hadde et stort lauvprosjekt i Vestfold i mange år. Der regnet vi ut at i hvert fall 15 prosent av samtlige vedhauger skulle vært sortert ut og brukt til noe mye mer edelt enn fyring. Mange ganger gremmes jeg når jeg ser vedmaskiner som klyver førsteklasses flammebjørk. En jeg kjenner kjøpte seg en 300 hestekrefters traktor og en kjempestor flishugger som tok diametere på over 50 centimeter. «Du skulle sittet i fengsel», sa jeg til han.
- Det burde vært forbud mot fliskuttere som tar over 30 centimeter.
VIDAR HAR DREVET FAMILIEGÅRDEN i hele sitt voksne liv. I tillegg til 65 vinterfôra sauer, arbeidet han med offshore-sveising i ti år. Men det var treverk som betydde mest.
- Jeg husker at jeg ikke orket å drikke kaffe av metallkoppene i militæret. Jeg snek meg ut i skogen ved leiren og stjal ei bjørkekåte. Den spikket jeg til en egen kaffekopp.
Heldigvis for Vid
Gå til medietI 30 år har han hovedsakelig levd av profesjonell tredreiing. - Jeg lever av ryktebørsen, smiler han. - Det er oppdrag nok. Nok er det også av råvarene - skogen er nærmest full. Akkurat nå holder Vidar på å skjære ut en hjerteformet dobbelt vask i sur bjørk. Her i Vestfold hvor han bor, kan grantrærne slite i kampen med lauvskogen som ofte vokser eksplosivt.
- VI SKOGEIERE TAR ikke nok vare på ressursene våre, hevder han. Det er på en måte forståelig fordi det også mangler et mottaksapparat for spesialvirke av lauv.
- Vi hadde et stort lauvprosjekt i Vestfold i mange år. Der regnet vi ut at i hvert fall 15 prosent av samtlige vedhauger skulle vært sortert ut og brukt til noe mye mer edelt enn fyring. Mange ganger gremmes jeg når jeg ser vedmaskiner som klyver førsteklasses flammebjørk. En jeg kjenner kjøpte seg en 300 hestekrefters traktor og en kjempestor flishugger som tok diametere på over 50 centimeter. «Du skulle sittet i fengsel», sa jeg til han.
- Det burde vært forbud mot fliskuttere som tar over 30 centimeter.
VIDAR HAR DREVET FAMILIEGÅRDEN i hele sitt voksne liv. I tillegg til 65 vinterfôra sauer, arbeidet han med offshore-sveising i ti år. Men det var treverk som betydde mest.
- Jeg husker at jeg ikke orket å drikke kaffe av metallkoppene i militæret. Jeg snek meg ut i skogen ved leiren og stjal ei bjørkekåte. Den spikket jeg til en egen kaffekopp.
Heldigvis for Vid
