Fagpressenytt

Nord-Odal i Hedmark var et harmonisk skue fra utsiden, rammet inn av skog og sjø. Men i det strenge pinsevennmiljøet Marit Nybakk vokste opp i, fantes mange forbud: ingen kino. Ingen sminke. Aldri langbukser. Aldri klippe det lange håret. Kvinnene var absolutt nummer to, mennene var fritatt fra den strengeste sosiale kontrollen. På 50-tallet i denne bygda var folk grovt sagt enten Ap-folk (70 prosent) eller kommunister. Pinsevennene var med i Arbeiderpartiet, som familien hennes. Moren var en hardtarbeidende kvinne på småbruket. Faren en snill mann som satt i kommunestyret, forteller hun. Begge fulgte pinsemenighetens strenge lover og regler men måtte til slutt slippe datteren fri da hun insisterte på å fly.

Biblioteket var slett ingen arena som skulle oppsøkes, men dit gikk Marit Nybakk likevel med sine hoftelange fletter for å lese alt hun kom over. Som 14-åring klippet hun håret kort hos frisøren, og snart ble hun den eneste jenta fra kullet sitt i bygda som gikk på gymnas. Den norske velferdsstaten vokste fram og 19-åringen flyttet til Oslo for å studere ved universitetet. Fransk, engelsk, statsvitenskap.



-

Boikottet tur til Iran

Når Marit Nybakk forlater Stortin-

get 1. oktober, skjer det med likestillingsfanen høyt hevet. Gjennom snart 31 år som folkevalgt politiker har dette fortsatt å være hjertesaken hennes. Hun kjenner stadig igjen strukturene fra norsk puritansk og karismatisk bevegelse, selv om hun mener pinsebevegelsen har endret seg.

Det er den samme sosiale kontrollen av kvinner. De skal helst pakkes inn og ikke synes.