Vi vil ikke vaske husene våre selv. I dag betaler omlag 1 av 10 husstander for at andre skal ta husvasken, og andelen øker. Ingen vet hvor stort markedet egentlig er; hvor mange milliarder som omsettes eller hvor mange renholdere som jobber i private husstander. Det vi vet er at store deler av markedet er svart. Men hvor stor del av markedet som er svart finnes det heller ikke svar på. Det er stort sprik i anslagene, fra at 20 prosent til 97 prosent kjøper svarte renhold.
- Vår anbefaling er at det burde forskes mer på dette, og få fram reelle tall, sa Morten Hatling, forsker i forskningsinstituttet SINTEF, da han presenterte rapporten Status og tiltak for bedre forhold i forbrukermarkedet for renhold tirsdag 28. februar.
Se frokostmøte om privat kjøp av renholdstjenester her
Rapporten er laget på oppdrag fra bransjeprogrammet for renhold, som består av representanter fra Norsk Arbeidsmandsforbund, NHO Service, Hovedorganisasjonen Virke, Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, KS og Arbeidstilsynet.
Fikk du med deg denne? Så mye høyere lønn har fagorganiserte
Prisen avgjørende
Rapporten viser at hovedgruppen som kjøper husvask er velstående, middelaldrende uten hjemmeværende barn, og at prisen er den viktigste grunnen for å kjøpe svarte tjenester.
Skal du betale det det koster å ha en renholdsbedrift i hjemmet ditt som betaler arbeidsgiveravgift og moms, der de ansatte får den lovbestemte lønna, betaler skatt, får pensjonspoeng og har rett til ferie og sykedager, bør du minst betale rundt 500 kroner i timen. Mens prisen på det svarte markedet ligger mellom 150 og 300 kroner i timen.
Hvis lovlig husvask er tre ganger så dyrt som ulovlig, er det ikke fordi renholderne håver inn. Men fordi både de og du og fellesskapet får den tryggheten man betaler for.
Elendig arbeidsvilkår
Større seriøse renholdsbedrifter er så
