Sykepleien
20.01.2017
Aud Oftestad har alltid fulgt sin indre stemme.
Kan jeg få se barnet mitt», spurte kvinnen.
Hun var 25 år og hadde født utenfor ekteskap. Året var 1953.
«Du vet jeg ikke har lov til å vise deg det», sa Aud Oftestad stille.
Hun var 19 år, sykepleierstudent og alene på nattevakt. Kvinnen gråt.
«Jeg vet det er en liten gutt. » Oftestad visste hun ville være ille ute om nattoversøster kom. Likevel sa hun:
«Han ligger på barnerommet i tredje seng fra venstre. »
HÅNDKLE OVER ANSIKTET
64 år etter brister stemmen fremdeles når hun forteller om det. Aud Oftestad ser for seg barselkvinnen, der hun sto i blå morgenkåpe. Hun var det man kalte spuria, en kvinne som ble gravid og fikk barn uten å være gift. På Rikshospitalets fødeavdeling hang kurvene nederst på sengegjerdet. Der sto det enten v eller s. V for viv, s for spuria, latin for uekte.
«En spuria har kommet», ble det sagt. Eller «har du ansvar for spuria-stuen? »
Disse kvinnene hadde ofte avtalt på forhånd at barnet skulle adopteres bort. De fikk et frottéhåndkle over ansiktet da de ble forløst. Så ble barnet båret ut.
Elevtiden på Rikshospitalets fødeavdeling var et barskt møte med kvinneliv. Hit kom det stadig ugifte kvinner. Flere hadde vært i såkalt «usjenert opphold» under svangerskapet. De hadde reist bort fra familie og venner under ulike påskudd, slik at ingen skulle skjønne at de ventet barn. Skammen det ville bringe over dem selv og familien var for stor.
GA DEM KJÆRLIGHET
Det finnes ikke offentlig statistikk for hvor mange norske barn som ble adoptert bort før 1960. Men i en masteroppgave i historie fra 2008 anslår Liv Thoring at det i 1950-årene ble adoptert bort i underkant av 1 000 barn i året.
Thorings forskning viser at mødrene ofte var ugifte og svært unge. De var utsatt for et sterkt press fra foreldrene, og det kan synes som om holdningene til enslige mødre var mer negativ og preget av fordommer enn i mellomkrigstiden.
Under fødselen hadde de ingen med seg. - Vi gjorde det vi kunne for at de skulle føle at noen var glade i dem, minnes Oftestad.
- Du vet hvordan noen fødte? Enkelte ganger fødte kvinnene på tvers av sengen.
Energisk reiser hun seg, demonstrerer ved hjelp av en stol. - Kvinnen dyttet seg helt ut på kanten av bredsiden av sengen, og så satt vi to sykepleierstudenter, en på hver side, og holdt i hvert vårt ben, samtidig som vi holdt dem i hånden.
Gå til medietHun var 25 år og hadde født utenfor ekteskap. Året var 1953.
«Du vet jeg ikke har lov til å vise deg det», sa Aud Oftestad stille.
Hun var 19 år, sykepleierstudent og alene på nattevakt. Kvinnen gråt.
«Jeg vet det er en liten gutt. » Oftestad visste hun ville være ille ute om nattoversøster kom. Likevel sa hun:
«Han ligger på barnerommet i tredje seng fra venstre. »
HÅNDKLE OVER ANSIKTET
64 år etter brister stemmen fremdeles når hun forteller om det. Aud Oftestad ser for seg barselkvinnen, der hun sto i blå morgenkåpe. Hun var det man kalte spuria, en kvinne som ble gravid og fikk barn uten å være gift. På Rikshospitalets fødeavdeling hang kurvene nederst på sengegjerdet. Der sto det enten v eller s. V for viv, s for spuria, latin for uekte.
«En spuria har kommet», ble det sagt. Eller «har du ansvar for spuria-stuen? »
Disse kvinnene hadde ofte avtalt på forhånd at barnet skulle adopteres bort. De fikk et frottéhåndkle over ansiktet da de ble forløst. Så ble barnet båret ut.
Elevtiden på Rikshospitalets fødeavdeling var et barskt møte med kvinneliv. Hit kom det stadig ugifte kvinner. Flere hadde vært i såkalt «usjenert opphold» under svangerskapet. De hadde reist bort fra familie og venner under ulike påskudd, slik at ingen skulle skjønne at de ventet barn. Skammen det ville bringe over dem selv og familien var for stor.
GA DEM KJÆRLIGHET
Det finnes ikke offentlig statistikk for hvor mange norske barn som ble adoptert bort før 1960. Men i en masteroppgave i historie fra 2008 anslår Liv Thoring at det i 1950-årene ble adoptert bort i underkant av 1 000 barn i året.
Thorings forskning viser at mødrene ofte var ugifte og svært unge. De var utsatt for et sterkt press fra foreldrene, og det kan synes som om holdningene til enslige mødre var mer negativ og preget av fordommer enn i mellomkrigstiden.
Under fødselen hadde de ingen med seg. - Vi gjorde det vi kunne for at de skulle føle at noen var glade i dem, minnes Oftestad.
- Du vet hvordan noen fødte? Enkelte ganger fødte kvinnene på tvers av sengen.
Energisk reiser hun seg, demonstrerer ved hjelp av en stol. - Kvinnen dyttet seg helt ut på kanten av bredsiden av sengen, og så satt vi to sykepleierstudenter, en på hver side, og holdt i hvert vårt ben, samtidig som vi holdt dem i hånden.
