Magma
14.10.2026
Generativ kunstig intelligens (KI) utfordrer etablerte forutsetninger for undervisning, vurdering og utvikling av kritisk refleksjon og profesjonell dømmekraft i regnskapsførerutdanningen.
Samtidig endres regnskapsførerrollen i retning av mer analyse, kontroll, rådgivning og profesjonell skjønnsutøvelse. Denne artikkelen undersøker hvordan regnskapsførerstudenter bruker KI i læringsarbeidet, og hvordan undervisningen kan utformes for å styrke kritisk refleksjon og profesjonell dømmekraft. Studien bygger på en kvalitativ casestudie av en studentgruppe i regnskapsførerspesialiseringen. Datagrunnlaget består av studentenes refleksjonsnotater, arbeidskrav og observasjoner fra undervisningen. Funnene viser at KI brukes aktivt som støtteverktøy, særlig til forklaringer, strukturering og idéutvikling, men at studentene erfarer betydelige risikoer knyttet til feilaktige kilder og svekket faglig forståelse. Artikkelen argumenterer for at læringsefekten av KI avhenger av pedagogisk design. Når KI-bruk gjøres eksplisitt, dokumenteres og underlegges faglig kildekontroll, kan teknologien støtte utviklingen av kritisk refleksjon. Uten slike rammer kan KI fungere som en kognitiv sovepute.
Innledning1
Innføringen av generativ kunstig intelligens (KI)2 endrer grunnleggende forutsetninger for både profesjonsutøvelse og læring i økonomisk-administrative fag. For regnskapsførere innebærer utviklingen skjerpede krav til kritisk refleksjon, profesjonell dømmekraft og ansvarlig bruk av teknologi (Ballantine et al., 2024; Moore & Felo, 2022). Kritisk refleksjon er sentralt for å møte praktiske problemstillinger i et krevende og dynamisk risikobilde (Finanstilsynet, 2023; Kimmel, 1995; Politiet, 2026).
Samtidig forskyves regnskapsførerrollen i retning av mer analyse, kontroll, rådgivning og skjønnsutøvelse, mens flere regelbaserte og standardiserte oppgaver i økende grad kan støttes eller automatiseres ved hjelp av digitale verktøy (Ballantine et al., 2024; Finanstilsynet, 2023; IFAC, 2019; Kimmel, 1995; Moore & Felo, 2022).
Denne utviklingen har direkte betydning for regnskapsførerutdanningen3. Studentene skal ikke bare tilegne seg teknisk kunnskap og regelverksforståelse, men også utvikle evne til å analysere informasjon, vurdere usikkerhet, kontrollere rettskilder og begrunne faglige konklusjoner. Kritisk refleksjon og profesjonell dømmekraft står derfor sentralt i forberedelsen til en profesjon der vurderinger kan få betydning for rapporteringskvalitet, etterlevelse og tillit (Kimmel, 1995; Wolcott & Sargent, 2021).
Samtidig har KI på kort tid blitt en integrert del av studentenes arbeid med fag og læring. Norske undersøkelser4 viser en markant økning i studenters bruk av KI, og en lokal undersøkelse blant bachelorstudenter i økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i 2026, viste at 91 prosent benyttet KI i studiearbeidet (Acar-Burkay, 2026). Spørsmålet er derfor i mindre grad om studentene bruker KI, men hvordan teknologien inngår i læringsprosessene, og hvilke konsekvenser dette kan ha for faglig forståelse, selvstendighet og refleksjon (Lee & Low, 2024).
Tidligere forskning viser at KI kan støtte læring gjennom forklaringer, idéutvikling, strukturering og alternative perspektiver, men at ukritisk bruk kan bidra til overflatelæring, redusert selvstendig bearbeiding og avhengighet av ferdige svar. Læringsefekten ser derfor ut til å avhenge av hvordan teknologien integreres i undervisnings- og læringsdesignet (Essien et al., 2024; Helal et al., 2025; Lee & Low, 2024; Nguyen et al., 2024).
Dette er særlig relevant i regnskapsfag, der vurderinger krever presis bruk av rettskilder, håndtering av usikkerhet og faglig begrunnede konklusjoner. KI kan produsere overbevisende svar basert på mangelfull kontekst, svake premisser eller feilaktige henvisninger. Studentene må derfor kunne kontrollere og vurdere KI-generert informasjon og ta ansvar for egne faglige vurderinger.
Det er fortsatt begrenset empirisk kunnskap om hvordan KI brukes i profesjonsfaglige læringsprosesser, og hvordan bruken kan rammes inn slik at den fremmer fremfor erstatter studentenes faglige vurdering. Kunnskapsgapet er særlig relevant i regnskapsførerutdanningen.
Studien undersøker derfor hvordan regnskapsførerstudenter bruker KI i læringsarbeidet, og hvordan veiledet KI-bruk kan støtte kritisk refleksjon og profesjonell dømmekraft. Studien er gjennomført i et fordypningsemne der obligatoriske arbeidskrav krevde at studentene synliggjorde og reflekterte over egen KI-bruk. Problemstillingen er:
Hvordan bruker regnskapsførerstudenter generativ KI i læringsarbeidet, og hvordan kan veiledet KI-bruk støtte utviklingen av kritisk refleksjon og profesjonell dømmekraft?
Studien bidrar med empirisk innsikt i regnskapsførerstudenters KI-bruk og fagspesifikke utfordringer ved vurdering av KI-generert informasjon, og drøfter hvordan ansvarlig KI-bruk kan inngå i læringsdesign for kritisk refleksjon, kildekontroll og profesjonell dømmekraft.
Teori og litteratur Sentrale begreper Kritisk refleksjon forstås her som en faglig lærings- og vurderingsprosess der studentene analyserer informasjon, vurderer kilder og usikkerhet og undersøker egne antakelser, i tråd med høyere kognitive nivåer i Blooms taksonomi (Anderson & Krathwohl, 2001; Bloom et al., 1956). I regnskapsfaget knyttes dette til profesjonell dømmekraft og skepsis i komplekse vurderingssituasjoner (Kimmel, 1995).
Relevant litteratur Tidligere forskning har pekt på at regnskaps- og økonomiutdanninger ofte har lagt stor vekt på teknisk kunnskap, regelanvendelse og reproduksjon av fagstof. Slike ferdigheter er nødvendige, men kan bli utilstrekkelige dersom undervisning og vurdering i for liten grad trener studentene i selvstendig analyse, kritisk refleksjon og profesjonell dømmekraft (Ballantine et al., 2024; Biggs et al., 2011; Bonk & Smith, 1998; Gjøsæter & Kyvik, 2015; Kenney, 2026; Kimmel, 1995; Meld. St. 16 (20202021); Papageorgiou, 2023). Tilsvarende har deler av regnskapspraksis vært preget av sjekklister, dokumentasjonskrav og detaljfokus, samtidig som utviklingen i profesjonen krever mer helhetlige vurderinger, risikoforståelse og profesjonell skepsis (Gårseth-Nesbakk et al., 2019; Finanstilsynet, 2023; NOU 2018: 9; Prop. 130 L (20212022)).
KI forsterker dermed overgangen fra regelbasert kunnskap til kritisk refleksjon og profesjonell dømmekraft5. Når teknologien kan støtte eller automatisere regelbaserte oppgaver, blir evnen til å vurdere, begrunne og kvalitetssikre faglige svar viktigere. KI kan støtte læring, refleksjon og faglig utforsking, men også føre til overflatelæring når den brukes ukritisk eller som en snarvei til ferdige svar (Ballantine et al., 2024; Essien et al., 2024; Helal et al., 2025; IFAC, 2019; Malthe-Sørensen-utvalget, 2025). I regnskapsfaget er dette særlig relevant fordi feilvurderinger kan svekke tillit, rapporteringskvalitet og internkontroll, samt håndteringen av økonomisk kriminalitet og cyberrisiko (Finanstilsynet, 2023; Politiet, 2026).
Det finnes fortsatt begrenset empirisk kunnskap om hvordan KI påvirker kritisk refleksjon i regnskaps- og økonomiutdanninger, og om hvordan læringsdesign kan støtte etisk vurdering og profesjonell dømmekraft (Ballantine et al., 2024; Essien et al., 2024; Melisa et al., 2025; Papageorgiou, 2023; Wu, 2024). Fig
Gå til medietInnledning1
Innføringen av generativ kunstig intelligens (KI)2 endrer grunnleggende forutsetninger for både profesjonsutøvelse og læring i økonomisk-administrative fag. For regnskapsførere innebærer utviklingen skjerpede krav til kritisk refleksjon, profesjonell dømmekraft og ansvarlig bruk av teknologi (Ballantine et al., 2024; Moore & Felo, 2022). Kritisk refleksjon er sentralt for å møte praktiske problemstillinger i et krevende og dynamisk risikobilde (Finanstilsynet, 2023; Kimmel, 1995; Politiet, 2026).
Samtidig forskyves regnskapsførerrollen i retning av mer analyse, kontroll, rådgivning og skjønnsutøvelse, mens flere regelbaserte og standardiserte oppgaver i økende grad kan støttes eller automatiseres ved hjelp av digitale verktøy (Ballantine et al., 2024; Finanstilsynet, 2023; IFAC, 2019; Kimmel, 1995; Moore & Felo, 2022).
Denne utviklingen har direkte betydning for regnskapsførerutdanningen3. Studentene skal ikke bare tilegne seg teknisk kunnskap og regelverksforståelse, men også utvikle evne til å analysere informasjon, vurdere usikkerhet, kontrollere rettskilder og begrunne faglige konklusjoner. Kritisk refleksjon og profesjonell dømmekraft står derfor sentralt i forberedelsen til en profesjon der vurderinger kan få betydning for rapporteringskvalitet, etterlevelse og tillit (Kimmel, 1995; Wolcott & Sargent, 2021).
Samtidig har KI på kort tid blitt en integrert del av studentenes arbeid med fag og læring. Norske undersøkelser4 viser en markant økning i studenters bruk av KI, og en lokal undersøkelse blant bachelorstudenter i økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i 2026, viste at 91 prosent benyttet KI i studiearbeidet (Acar-Burkay, 2026). Spørsmålet er derfor i mindre grad om studentene bruker KI, men hvordan teknologien inngår i læringsprosessene, og hvilke konsekvenser dette kan ha for faglig forståelse, selvstendighet og refleksjon (Lee & Low, 2024).
Tidligere forskning viser at KI kan støtte læring gjennom forklaringer, idéutvikling, strukturering og alternative perspektiver, men at ukritisk bruk kan bidra til overflatelæring, redusert selvstendig bearbeiding og avhengighet av ferdige svar. Læringsefekten ser derfor ut til å avhenge av hvordan teknologien integreres i undervisnings- og læringsdesignet (Essien et al., 2024; Helal et al., 2025; Lee & Low, 2024; Nguyen et al., 2024).
Dette er særlig relevant i regnskapsfag, der vurderinger krever presis bruk av rettskilder, håndtering av usikkerhet og faglig begrunnede konklusjoner. KI kan produsere overbevisende svar basert på mangelfull kontekst, svake premisser eller feilaktige henvisninger. Studentene må derfor kunne kontrollere og vurdere KI-generert informasjon og ta ansvar for egne faglige vurderinger.
Det er fortsatt begrenset empirisk kunnskap om hvordan KI brukes i profesjonsfaglige læringsprosesser, og hvordan bruken kan rammes inn slik at den fremmer fremfor erstatter studentenes faglige vurdering. Kunnskapsgapet er særlig relevant i regnskapsførerutdanningen.
Studien undersøker derfor hvordan regnskapsførerstudenter bruker KI i læringsarbeidet, og hvordan veiledet KI-bruk kan støtte kritisk refleksjon og profesjonell dømmekraft. Studien er gjennomført i et fordypningsemne der obligatoriske arbeidskrav krevde at studentene synliggjorde og reflekterte over egen KI-bruk. Problemstillingen er:
Hvordan bruker regnskapsførerstudenter generativ KI i læringsarbeidet, og hvordan kan veiledet KI-bruk støtte utviklingen av kritisk refleksjon og profesjonell dømmekraft?
Studien bidrar med empirisk innsikt i regnskapsførerstudenters KI-bruk og fagspesifikke utfordringer ved vurdering av KI-generert informasjon, og drøfter hvordan ansvarlig KI-bruk kan inngå i læringsdesign for kritisk refleksjon, kildekontroll og profesjonell dømmekraft.
Teori og litteratur Sentrale begreper Kritisk refleksjon forstås her som en faglig lærings- og vurderingsprosess der studentene analyserer informasjon, vurderer kilder og usikkerhet og undersøker egne antakelser, i tråd med høyere kognitive nivåer i Blooms taksonomi (Anderson & Krathwohl, 2001; Bloom et al., 1956). I regnskapsfaget knyttes dette til profesjonell dømmekraft og skepsis i komplekse vurderingssituasjoner (Kimmel, 1995).
Relevant litteratur Tidligere forskning har pekt på at regnskaps- og økonomiutdanninger ofte har lagt stor vekt på teknisk kunnskap, regelanvendelse og reproduksjon av fagstof. Slike ferdigheter er nødvendige, men kan bli utilstrekkelige dersom undervisning og vurdering i for liten grad trener studentene i selvstendig analyse, kritisk refleksjon og profesjonell dømmekraft (Ballantine et al., 2024; Biggs et al., 2011; Bonk & Smith, 1998; Gjøsæter & Kyvik, 2015; Kenney, 2026; Kimmel, 1995; Meld. St. 16 (20202021); Papageorgiou, 2023). Tilsvarende har deler av regnskapspraksis vært preget av sjekklister, dokumentasjonskrav og detaljfokus, samtidig som utviklingen i profesjonen krever mer helhetlige vurderinger, risikoforståelse og profesjonell skepsis (Gårseth-Nesbakk et al., 2019; Finanstilsynet, 2023; NOU 2018: 9; Prop. 130 L (20212022)).
KI forsterker dermed overgangen fra regelbasert kunnskap til kritisk refleksjon og profesjonell dømmekraft5. Når teknologien kan støtte eller automatisere regelbaserte oppgaver, blir evnen til å vurdere, begrunne og kvalitetssikre faglige svar viktigere. KI kan støtte læring, refleksjon og faglig utforsking, men også føre til overflatelæring når den brukes ukritisk eller som en snarvei til ferdige svar (Ballantine et al., 2024; Essien et al., 2024; Helal et al., 2025; IFAC, 2019; Malthe-Sørensen-utvalget, 2025). I regnskapsfaget er dette særlig relevant fordi feilvurderinger kan svekke tillit, rapporteringskvalitet og internkontroll, samt håndteringen av økonomisk kriminalitet og cyberrisiko (Finanstilsynet, 2023; Politiet, 2026).
Det finnes fortsatt begrenset empirisk kunnskap om hvordan KI påvirker kritisk refleksjon i regnskaps- og økonomiutdanninger, og om hvordan læringsdesign kan støtte etisk vurdering og profesjonell dømmekraft (Ballantine et al., 2024; Essien et al., 2024; Melisa et al., 2025; Papageorgiou, 2023; Wu, 2024). Fig
