Fagpressenytt

For politiet handler dette om mer enn flere øvelser og oppdaterte planverk. Det handler om å styrke samfunnets evne til å tåle, håndtere og lære av kriser i et trusselbilde som blir stadig mer sammensatt og uforutsigbart. Samtidig gir ny teknologi oss muligheter, men også mange nye utfordringer vi må være bevisste på.
Trusselbildet i dag handler ikke lenger bare om kriminalitet i tradisjonell forstand. Vi står overfor hybride og sammensatte trusler der virkemidlene ofte er skjulte og benektbare: sabotasje, cyberangrep, påvirkningsoperasjoner og etterretning i fredstid.
Krim-annekteringen i 2014 ble et vendepunkt for hvordan Vesten forstod denne typen trusler. Siden har det blitt tydelig at angrep mot kritisk infrastruktur er en sentral del av stormaktsrivaliseringen.
Debatten om beredskap i Norge domineres i stor grad av forsvarsopprustning – flere fregatter, kampfly og tyngre militære kapasiteter. Men som det nylig ble påpekt i NRK, kan det stilles spørsmål ved om vi i for stor grad ruster oss for feil type konflikt. I dagens situasjon handler trusselbildet ofte om nettopp sabotasje, cyberangrep, påvirkning og andre sammensatte virkemidler under terskelen for krig.
Dette er hendelser som i praksis først og fremst vil håndteres av politiet og sivile myndigheter – ikke av kampstyrker.
Skal totalberedskapsåret 2026 treffe virkeligheten, må politiets rolle i møte med sammensatte trusler løftes tydeligere, både i prioriteringer, ressurser og nasjonal beredskapstenkning.
RESILIENS OG ROBUSTHET
Resiliens handler om mer enn evnen til å stå imot belastning når noe skjer. Det handler om hvordan systemer, organisasjoner og samfunn forbereder seg, tilpas