Fagpressenytt

Dersom etterretningsdoktrinen setter rammene for all etterretningsproduksjon, må den også gjelde når «etterretning støtter etterforskning» – heretter omtalt som kriminaletterretning. Første steg blir da å definere «etterretningsbehovet» til en etterforskningsledelse.
Riksadvokaten beskriver formålet med etterforskningen slik: «å skaffe til veie de nødvendige opplysninger for avgjørelsen av spørsmålet om tiltale», slik at påtalemyndigheten og eventuelt retten kan gjøre sin vurdering. Av dette følger det at etterforskningens overordnede kunnskapsbehov er hvilket straffbart forhold som eventuelt foreligger, og hvem som kan holdes ansvarlig for det. Hvis man anvender etterretningsdoktrinens logikk på kriminaletterretning, ville det innebære at etterretningsanalytikeren skulle foreta vurderingen av hvilket straffbart forhold som foreligger og hvem som kan holdes ansvarlig for det, og deretter formidle dette til påtalemyndigheten – som på bakgrunn av dette enten tar ut tiltale eller henlegger saken.
Dette ville imidlertid bryte med den etablerte rollefordelingen i straffesakssporet.
Denne vurderingen ligger hos påtalemyndigheten som overordnet etterforskingsleder, i tett samarbeid med politifaglig etterforskingsleder.
Det avgjørende poenget er derfor ikke at etterforskningen mangler et kunnskapsbehov, men at funksjonen som skal vurdere hva informasjonen betyr for «etterFagartikkel
retningsbehovet», altså spørsmålet om tiltale, er påtalemyndigheten.
Dette står i motsetning til doktrinær etterretning, hvor denne vurderingen av hva informasjonen betyr for etterretningsbehovet ligger til etterretningsanalytikeren.
Når den sentrale vurderingen ligger hos etterforskningsledelsen og påtalemyndigheten, endres etterretningsanalytikerens rolle fundamentalt. Etterretningsai stedet å motta, sortere og systematisere informasjon slik at den kan presenteres i en form som er forståelig og anvendelig for etterforskningsledelsens egen vurdering.
Arbeidet ligner da mer på det britisk etterretningsdoktrine omtaler som «prosessering», enn på «analyse». Prosessering handler om å gjøre innhentet informasjon brukbar for den som skal vurdere, mens analyse handler om å gjøre informasjonen verdifull for den som skal beslutte.
Politiets etterretningsdoktrine bygger på et tilsvarende skil