Utdanning
22.08.2025
Tretti førsteklassinger hadde turdag. Det var februar, og de boblekledde ungene så mer ut som månemenn enn livsglade naturbarn.
Der sto de da, oppmarsjert på fast rekke - hånd i hånd. En lærer foran og en bak. Men rekka inneholdt ikke mer enn tjueni barn, for Thomas hadde klatret opp i ei bjørk nær ved. Og der satt han nesten til topps, blid som ei lerke. «Men Thomas da, du kan da ikke sitte der nå når vi skal på tur». «Jeg kommer ikke ned, må du tro», svarte Thomas. Og læreren visste av erfaring at det var ganske sikkert at han ville bli sittende. Vennligsinnede
Gå til mediet


































































































