Fagpressenytt

Året er 1986. Det er tidlig høst, og bladene på trærne har så vidt begynt å gulne.
Renholderen Elna Andreassen er godt i gang med arbeidsdagen på Herøya Industripark i Porsgrunn. Hun gjør rent inne i ammoniakkfabrikken, rett ved en av trykktankene.
Elna er høygravid. Om ikke lenge skal hun bli mamma for andre gang.
Så begynner det å brenne på industriområdet.
Alle blir bedt om å evakuere, men Andreassen som er inne i fabrikken, får det ikke med seg.
Hun gjør seg ferdig med vaskingen, og kommer ned trappa. Der står det en mann. «Spring», sier han.
Det gikk bra med Andreassen. Hun smiler mens hun forteller at hun fikk beskjed om å gå hjem «fordi de ikke skulle ha noen fødsel».
Men alvoret lurer ikke langt unna: - Om den trykktanken hadde tatt fyr, så hadde halve Porsgrunn forsvunnet. Heldigvis klarte de å slukke før det ble så ille. Men da var jeg veldig redd, sier hun.

Mål om 50
Nå har det gått 38 år siden nesten-ulykken på Herøya. Andreassen jobber fortsatt som renholder på bruket, 48 år har det blitt.
Målet er å rekke 50 år blant fabrikkene.
- Da er jeg 66 - og «da tar livet til», sier hun og hinter til Wenche Myhres slager.
Med glimt i øyet nærmest småløper renholderen bortover gangen i «velferdsbygget».
Andreassen, som fylte 65 i august, kjenner hvert et bygg på det enorme området ut og inn.
Det er kanskje ikke så rart: Hun var 16 år gammel og nettopp ferdig med ungdomsskolen da hun troppet opp på Herøya og spurte om arbeid.