Fagpressenytt

Men hva mener vi egentlig med den norske modellen, og hvordan kan praksisen utvikle seg videre inn i en ny tid? Denne spesialutgaven av Magma tar for seg dette viktige spørsmålet og presenterer seks forskningsartikler som tar for seg nye sider av sakskomplekset. Denne innledningen vil ramme det hele inn og søke å sette forskningen inn i en historisk kontekst.
Norsk arbeidsliv er på mange måter noe for seg selv, selv om det er likheter med de øvrige nordiske landene. Vi har brukbar produktivitet, lav arbeidsledighet og like muligheter for begge kjønn. En rekke velferdsordninger er universelle, som sykelønn, fødselspermisjon og fravær i forbindelse med barns sykdom. Dette er ordninger som mange andre lands arbeidstakere må forhandle om. Organisasjonsgraden er forholdsvis høy. Ansatte har rettigheter når det gjelder representasjon og medbestemmelse, til å bli hørt og tatt med på råd ved endring og omstilling. Omfanget av streiker og konflikter er blant de laveste i Europa, lønnsnivået er generelt høyt, samtidig som avstanden i lønn mellom ulike sjikt er lavere enn i mange andre land.

Historisk bakgrunn
Den første store lovreguleringen i Norge kom med lov om fabrikktilsyn i 1892, inkludert forbud mot barnearbeid. Videre kom lov om arbeiderutvalg i 1920, som markerte at staten hadde en rolle i planlegging og styring av bedrifter. Tiden etter 1920 var preget av konflikter og uroligheter, med streiker og lockouter som svekket produktiviteten på arbeidsplassene og konkurranseevnen i økonomien. Mange av konfliktene havnet i Arbeidsretten og ble avgjort ved voldgiftsdom. Et viktig historisk skille var en ny ulovlig streik etter en voldgiftsdom i 1928. Etter dette oppsto en erkjennelse hos partene om at verken forsøk på å slå ned motstandere eller avgjørelse i rettsapparatet kunne stoppe konfliktene. Regjeringen satte ned arbeidsfredskommisjonen i 1930, der ideen om fred gjennom samarbeid ble gradvis utviklet, men arbeidet var vanskelig, og det tok tid. Det ble fullført med undertegning av den første hovedavtalen fem år senere. Dermed ble det etablert ro, orden og gjensidig respekt. I avtalen aksepterte partene hverandre som gjensidig likeverdige, med rett til å forhandle s