Kjøkkenskriveren
24.06.2024
Som følge av den femårige eldrereformen «Leve hele livet» har mat og ernæring blitt viktigere. Likevel varierer systematikken i arbeidet. Det er uklart hvilken betydning reformen har hatt for kommunenes arbeid, viser evaluering.
Det overordnede målet med Leve hele livet-reformen var «å bidra til flere gode leveår der eldre beholder god helse lenger, opplever at de har god livskvalitet, og at de i større grad mestrer eget liv, samtidig som de får den helsehjelpen de trenger når de har behov for det».
Reformen hadde fem innsatsområder: mat og måltid, aktivitet og fellesskap, helsehjelp, sammenheng i tjenestene og mer aldersvennlige lokalsamfunn.
Årsaken til at mat og måltid ble et eget innsatsområde var det faktum at mange eldre er eller står i fare for å bli underernærte. Mange spiser for lite og feil mat, noe som gjør de mer utsatt for fysiske og psykiske helseplager. Å bidra til at eldre spiser riktig og nok mat er like viktig for helsa deres som at de får de medisinene de trenger.
STORT HANDLINGSROM OG VALGFRIHET
Forsker Hilde Hatleskog Zeiner ved Byog regionforskningsinstituttet (NIBR) på OsloMet har nylig levert en omfattende evaluering av reformen til Helsedirektoratet. Dette arbeidet har hun gjort sammen med kolleger på NIBR, Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet og Vista Analyse. Spørsmål de blant annet skulle svare på var: hvordan og i hvilken grad gjennomførte kommunene eldrereformen, i hvilken grad bidro reformen til å endre prioriteringer, og å styrke den kommunale innsatsen for eldre. De skulle også vurdere i hvilken grad og på hvilken måte tiltak og virkemidler bidro til å nå målene med reformen.
Sluttevalueringen peker på at det har vært vanskelig å synliggjøre effekter og resultater som direkte kan knyttes til Leve hele livet
Gå til medietReformen hadde fem innsatsområder: mat og måltid, aktivitet og fellesskap, helsehjelp, sammenheng i tjenestene og mer aldersvennlige lokalsamfunn.
Årsaken til at mat og måltid ble et eget innsatsområde var det faktum at mange eldre er eller står i fare for å bli underernærte. Mange spiser for lite og feil mat, noe som gjør de mer utsatt for fysiske og psykiske helseplager. Å bidra til at eldre spiser riktig og nok mat er like viktig for helsa deres som at de får de medisinene de trenger.
STORT HANDLINGSROM OG VALGFRIHET
Forsker Hilde Hatleskog Zeiner ved Byog regionforskningsinstituttet (NIBR) på OsloMet har nylig levert en omfattende evaluering av reformen til Helsedirektoratet. Dette arbeidet har hun gjort sammen med kolleger på NIBR, Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet og Vista Analyse. Spørsmål de blant annet skulle svare på var: hvordan og i hvilken grad gjennomførte kommunene eldrereformen, i hvilken grad bidro reformen til å endre prioriteringer, og å styrke den kommunale innsatsen for eldre. De skulle også vurdere i hvilken grad og på hvilken måte tiltak og virkemidler bidro til å nå målene med reformen.
Sluttevalueringen peker på at det har vært vanskelig å synliggjøre effekter og resultater som direkte kan knyttes til Leve hele livet
