Nettverk
06.02.2024
Det foregår en gradvis maktforskyvning fra arbeidstakere til arbeidsgivere. Det får den norske modellen til å forvitre.
Hva er situasjonen for norsk fagbevegelse, og hvor er den på vei?
Dette har selvsagt ikke et enkelt, entydig svar, men er likevel et kjernespørsmål for alle som er opptatt av norsk arbeidsliv, maktfordeling, lønnsutvikling og hvorfor ulikhetene stadig øker til tross for alle fagre politiske signaler om det motsatte.
Vi kan starte med å konstatere det åpenbare: Norsk og nordisk fagbevegelse har alltid stått sterkere enn i andre land i det globale nord, og slik er situasjonen også i dag.
Dette skyldes ikke utelukkende oppslutningen om fagforeninger - som i Norge ikke skilte seg nevneverdig fra land som Portugal, Irland og Østerrike ved inngangen til 80-tallet.
Det skyldes også det sterke institusjonelle rammeverket som ble bygget opp i «sosialdemokratiets lykkelige øyeblikk» i årene etter krigen, som sikret fagbevegelsen sterkere innflytelse også utover spørsmål om lønns- og arbeidsforhold. Det er typisk dette vi snakker om når vi bruker begrepet om «den norske modellen».
Siden den gangen har imidlertid oppslutningen om fagforeninger i våre europeiske naboland utenfor Norden stort sett stupt. Oppslutningen er eksempelvis redusert med over
Les opprinnelig artikkelDette har selvsagt ikke et enkelt, entydig svar, men er likevel et kjernespørsmål for alle som er opptatt av norsk arbeidsliv, maktfordeling, lønnsutvikling og hvorfor ulikhetene stadig øker til tross for alle fagre politiske signaler om det motsatte.
Vi kan starte med å konstatere det åpenbare: Norsk og nordisk fagbevegelse har alltid stått sterkere enn i andre land i det globale nord, og slik er situasjonen også i dag.
Dette skyldes ikke utelukkende oppslutningen om fagforeninger - som i Norge ikke skilte seg nevneverdig fra land som Portugal, Irland og Østerrike ved inngangen til 80-tallet.
Det skyldes også det sterke institusjonelle rammeverket som ble bygget opp i «sosialdemokratiets lykkelige øyeblikk» i årene etter krigen, som sikret fagbevegelsen sterkere innflytelse også utover spørsmål om lønns- og arbeidsforhold. Det er typisk dette vi snakker om når vi bruker begrepet om «den norske modellen».
Siden den gangen har imidlertid oppslutningen om fagforeninger i våre europeiske naboland utenfor Norden stort sett stupt. Oppslutningen er eksempelvis redusert med over
